Perspektiver på literacy i lærerutdanningen

En undersøkelse av norsklærerstudenters literacy og refleksjoner om tekstopplæring

Sammendrag

Temaet for denne avhandlingen er norsklærerstudenters literacy. I avhandlingen undersøker jeg sider ved norsklærerstudenters literacy-kompetanse og refleksjoner om tekst og tekstopplæring som kan ha betydning for hvordan norsklærerstudentene er rustet til å håndtere og undervise i literacy i skolen. Jeg drøfter følgende overordnede problemstilling: Hvordan er norsklærerstudenter rustet til å undervise i literacy etter to år i utdanningen? Det er en empirisk studie gjennomført i grunnskolelærerutdanningen. Datamaterialet er innhentet gjennom en digital spørreundersøkelse og kvalitative intervju. I tillegg har observasjon av undervisning i norskfaget i grunnskolelærerutdanningen bidratt til å kontekstualisere studien. Avhandlingen omfatter tre delstudier: Den første undersøker hvordan grunnskolelærerstudenter deriblant norsklærerstudenter leser et utvalg tekster distribuert på sosiale medier. Den andre undersøker hvordan norsklærerstudenter konseptualiserer literacy og hvordan de begrunner tekstarbeid de har gjennomført i praksisperioden. Den tredje undersøker norsklærerstudenters legitimeringsdiskurser når de reflekterer over tekstarbeid i skolens norskfag. Formålet med studien er å få kunnskap om norsklærerstudenters literacykompetanse og innsikt i studentenes refleksjoner om tekst og tekstopplæring i norskfaget. Samtidig har studiens funn implikasjoner for lærerutdanningsfaget norsk. Avhandlingen er teoretisk forankret i literacy-feltet og bygger på innsikter fra forskere som Robert Scholes, David R. Olson, James Paul Gee og Allan Luke som knytter opplæring i teksthåndtering til et kulturelt behov i en tekstlig mediert verden, og som kobler språk- og tekstkyndighet til målsetninger om samfunnsdeltakelse, kunnskapstilegnelse og makt. I tillegg bygger den på Basil Bernsteins kodeteori som bidrar til å belyse hvordan kunnskap velges ut og tilpasses i studentenes refleksjoner rundt egen undervisningspraksis, hvordan studentene forstår norskfaget som et distinkt fag og hvordan denne forståelsen gir ulike muligheter og begrensninger for tekstarbeid i klasserommet. Avhandlingen er artikkelbasert, og de tre delstudiene blir presentert i hver sin vitenskapelige artikkel. Den første artikkelen undersøker grunnskolelærerstudenters lesing av tekster distribuert på sosiale medier. Som gruppe kan studentene karakteriseres som sympatiske lesere med høy tillit til tekstene i utvalget. I vurderinger av troverdighet og pålitelighet vektlegger de egen opplevelse av tekstene, egne synspunkt om innholdet og tidligere kunnskap. En mindre gruppe studenter møter imidlertid tekstene med en tilnærming som gjør dem i stand til å utfordre innholdet i tekstene og måten innholdet framstilles på. Disse studentene leser tekstene kontekstuelt, som en del av diskurser forankret i spesifikke ideologier og med uttrykk for bestemte holdninger. Den andre artikkelen handler om norsklærerstudenters forståelse av literacy og didaktiske begrunnelser for tekstarbeid i praksisperioden. Funnene viser at literacy konseptualiseres i et spenn mellom basisferdigheter i lesing og skriving og en bred kommunikativ kompetanse som omfatter å forstå, fortolke, skape og handle med tekst. Forståelsen av literacy som en bred kommunikativ kompetanse kommer imidlertid i liten grad til uttrykk i praksisfortellinger og i begrunnelser for tekstarbeid. Studentene forteller hovedsakelig om aktiviteter med målsetning om å trene basisferdigheter i lesing og skriving og om å motivere elever til lesing. En mindre gruppe av de intervjuede studentene skiller seg likevel ut og forteller om tekstarbeid som spesifikt var lagt opp for å støtte tekstforståelse, tolkningskompetanse og tekstlig meningskonstruksjon. Den tredje artikkelen handler om norsklærerstudentenes legitimering av tekstarbeid i norskfaget. Den dominerende legitimeringsdiskursen i materialet er en elevorientert diskurs som framhever elevers motivasjon, interesser og individuelt tilpassede mål. Majoriteten av studentene konstruerer norskfaget innenfor en horisontal diskurs med et uklart kunnskapsgrunnlag, og klassifiseringen av faget framstår som svak med uklare grenser mot andre skolefag på den ene siden og mot hverdagskunnskap på den andre. Studentene tilskriver både egne og elevers interesser stor betydning i valg av innhold og arbeidsmåter. Også i denne studien skiller en mindre gruppe studenter seg ut. Hos denne gruppen konstrueres norskfaget i en vertikal diskurs der tekstlig bevissthet framheves som fagets sentrale målsetning og samlende element. I fortellingene fra praksis framstår norskfaget som sterkt klassifisert og med en tydelig innramming hos disse studentene. Samlet sett beskriver de tre delstudiene ulike sider ved norsklærerstudentenes literacykompetanse, samt verdier og holdninger til tekst og tekstopplæring som kan ha betydning for hvordan de tilrettelegger for tekstarbeid i klasserommet. Funnene peker mot en diversitet i gruppen av norsklærerstudenter med tanke på hvor godt rustet de er til å undervise i literacy så langt i utdanningen. Studien indikerer et behov for å videreutvikle studentenes lesemåter og tydeliggjøre et kunnskapsgrunnlag for tekstopplæringen i norskfaget slik at studentene forberedes på oppgaven som norsklærere. Studiens funn indikerer også et behov for en sterkere klassifisering av norskfaget i lærerutdanningen og en tydeligere vertikal diskurs som kan skape helhet i fagets ulike deler. I diskusjonsdelen drøftes konsekvenser av de sentrale funnene og implikasjoner for norskfaget i lærerutdanningen.