Long-term outcomes in COVID-19 patients admitted to intensive care unit in Norway

- An observational cohort study

Sammendrag

Covid-19 pandemien ble offisielt annonsert i mars 2020, og resulterte i et stort antall pasienter med behov for behandling på intensivavdeling. De mest alvorlig syke Covid-19 pasientene utviklet respirasjonssvikt, som resulterte i lange opphold på intensivavdeling. Noen utviklet også den alvorlige tilstanden akutt respirasjonssvikt syndrom, som har høy mortalitet mens pasientene er under intensivbehandling. Kritisk og akutt sykdom er også assosiert med å ha langvarige symptomer og plager som kan vare i måneder og år etter man har vært igjennom kritisk sykdom. Gjennom de to siste årtiene har kunnskapen om langtidsplager etter respirasjonssvikt og intensivbehandling økt, og fremhevet hvor komplekse disse plagene kan være og hvor krevende det kan være å rekonvalesere etter et intensivopphold. Et av rammeverkene som har blitt utviklet er post-intensive care syndrome (PICS), som beskriver mentale, fysiske og kognitive symptomer og plager som har oppstått etter kritisk sykdom og som vedvarer etter utskrivelse fra sykehus. Denne studien brukte PICS rammeverket for å undersøke langtidseffekter og symptomer i denne nye gruppen av intensivpasienter den første året etter innleggelsen på intensivavdeling. I tillegg undersøkte vi selekterte kliniske og sosiodemografiske faktorer som kunne være assosierte med ulike utfallsmål. Denne avhandlingen er del av en større prospektiv observasjonsstudie som undersøkte både mortalitet og langtidssplager etter intensivbehandling på grunn av Covid-19 i Norge. Symptomer på posttraumatisk stress, kognitiv svikt og fatigue ble valgt ut som hovedutfallsmål i de tre artiklene som utgjør denne avhandlingen, og fokuserer dermed kun på langstidplagene. Vi inkluderte voksne pasienter med bekreftet Covid-19 som var registret i Norsk intensiv- og pandemiregister mellom 1. mars 2020 og 30. juni 2021. Prosjektet var et samarbeid mellom registeret og Oslo universitetssykehus. Dette prosjektet benyttet både register data og data samlet inn via telefonintervjuer. Dataene inkluderte kliniske data fra både før og under intensivoppholdet, pasientrapporterte data og data fra en nevrokognitiv test. I den første artikkelen presenterte vi preliminære resultater fra den første bølgen med Covid-19 intensivpasienter i Norge, og fant at 22.5% av disse hadde symptomer på posttraumatisk stress seks måneder etter at de var på intensiv. Yngre alder, kvinnelig kjønn og ha en høy respirasjonsfrekvens mens man ble lagt inn på sykehus var alle statistisk signifikant assosiert med dette utfallsmålet. I den andre artikkelen fant vi en signifikant reduksjon i kognitiv svikt fra seks til tolv måneders oppfølgingen, fra henholdsvis 23.1% til 11.1%. I denne artikkelen ble kognitiv svikt definert ved hjelp av en cut-off skår fra den nevrokognitive testen. Høyere alder og symptomer på depresjon var assosiert med kognitiv svikt på seks måneder, mens høyere alder og skrøpelighet før innleggelsen på intensiv var assosiert med kognitiv svikt på tolv måneder. I eksplorative analyser fant vi at subjektive kognitive plager var bemerkelsesverdig mye mer prevalent enn kognitiv svikt definert av testen på tolv måneders måletidspunktet. Nesten halvparten av pasientene rapporterte at de hadde dårligere hukommelse, mer vanskeligheter med konsentrasjon og vanskeligere for å finne det riktigeordet. Å føle seg sliten var assosiert med å ha subjektive kognitive plager. I den tredje og siste artikkelen fant vi at fatigue var et av de mest prevalente symptomene i vårt utvalg. Tre av fire rapporterte at de hadde fatigue på tre måneders måletidspunktet, mens nesten to tredjedeler fortsatt hadde fatigue på tolv måneder. Yngre alder, symptomer på mentale helseplager (depresjon og posttraumatisk stress), smerte/ubehag og dyspné var assosiert med å rapportere fatigue. Vi kan konkludere med at Covid-19 pasienter som var innlagt påintensivavdeling i løpet av de tre første bølgene i Norge, har en høy total symptombyrde i løpet av det første året etter intensivbehandling. Resultatene fra denne studien indikerer at denne pasient populasjonen burde tilbys en bred symptomscreening gjennom et oppfølgingstilbud som kan vurdere videre behov for spesialisert hjelp og rehabilitering.