The intimate politics of humanitarian labour

Power relations and aid professionals’ experiences in Jordan’s humanitarian aid sector

Sammendrag

Jordan spiller en betydelig rolle i å møte behovene til sårbare fordrevne mennesker fra regionen. Denne avhandlingen er en grundig utforskning av maktforhold i den humanitære bistandssektoren i Jordan og undersøker erfaringene til humanitære hjelpearbeidere som jobber i denne sektoren. Ved å fokusere på maktforhold innen humanitært arbeid diskuterer den spenningene og vanskelighetene som hjelpearbeidere møter i sitt arbeid og måten de former sin egen rolle i sektoren. Forskningen bruker en kvalitativ tilnærming og er basert på ett års forskning i Amman, Jordan. Intervjuer med trettini hjelpearbeidere, både nasjonale og internasjonale, ble gjennomført. Den analyserer erfaringene til disse hjelpearbeidere for å svare på spørsmålet: «Hvordan oppleves maktforhold i humanitær bistand i Jordan av bistandspersonell, og hvordan navigerer de i disse dynamikkene?». Ved å bygge på dekoloniale teorier og brede integrerte forståelser av arbeid, viser avhandlingen hvordan strukturer av pågående kolonialitet og nyliberal påvirkning former humanitært arbeid og erfaringene til hjelpearbeidere i Jordan. Avhandlingen argumenterer for at humanitært arbeid er dypt personlig, samtidig som det er påvirket av historisk konstruerte maktforhold, som pågående kolonialisme og nyliberalisme. Dette samspillet og maktforholdene gir opphav til spenninger og utfordringer i bistandsarbeidet som hjelpearbeidere må manøvrere innenfor. Humanitært arbeid er et dynamisk samspill mellom historisk dannede koloniale maktforhold, nyliberal dynamikk og hjelpearbeideres handlefrihet. Avhandlingen belyser aspekter ved humanitært arbeid som ofte forblir skjulte, og som er avgjørende for at det humanitære hjelpesystemet skal fungere, som moralsk arbeid og daglig profesjonell motstand. Andre aspekter som ofte forblir usynlige, er (under)verdsetting av bistandsarbeid og hjelpearbeideres usikkerhet. Videre, ved å sette søkelys på de mindre synlige aspektene ved humanitært arbeid som verdier, moral og følelser, viser avhandlingen hvordan maktforholdene og konfigurasjonen av humanitært arbeid i Jordan skaper prekære subjektiviteter, skjult moralsk arbeid og hverdagslige former for profesjonell motstand. Disse maktforholdene som ligger til grunn for humanitært bistandsarbeid og spenningene som følger av det, gjør at bistandspersonell kritiserer bistandssystemet og uttrykker et ønske om endring. Et sentralt funn er den sentrale betydningen det personlige og intime har i humanitært arbeid. Det understreker hvordan disse personlige og intime dimensjonene, kombinert med skjulte former for arbeid, opprettholder og reproduserer det humanitære systemet. Denne forskningen fokuserer hovedsakelig på nasjonale bistandsfagfolk, og bidrar dermed til den lille, men voksende mengden litteratur som ser på erfaringene, rollene, handlefriheten og arbeidskraften til nasjonale bistandsfagfolk. De utgjør faktisk det store flertallet av de som utfører bistandsarbeid i det globale sør. Videre bygger avhandlingen på innsikt fra humanitære studier og sosialfaglige studier for å forstå erfaringene til bistandspersonell. Ved å utforske kompleksiteten i bistandsarbeid i Jordan, illustrerer denne forskningen hvordan hverdagslige realiteter og praksiser visker ut grensene mellom humanitær bistand og (internasjonalt) sosialt arbeid, og hvordan grensene mellom profesjonene utviskes. Avhandlingen argumenterer derfor for mer utveksling, integrering og samarbeid mellom feltene humanitær bistand og (internasjonalt) sosialt arbeid. Til slutt har implikasjonene av denne forskningens funn relevans for humanitær bistand, (internasjonalt) sosialt arbeid og sosialpolitikk, i det "ydmyke håpet" om å bidra til en form for humanitær hjelp og sosialt tilbud som er mer bærekraftig, likestilt og rettferdig, og som gir mulighet for en "mangfoldighet" av bistand og sosiale tjenester.