Contrast medium protocols in chest CT

Evaluation of personalized strategies

Sammendrag

Bruk av intravenøst kontrastmiddel (KM) er viktig i mange computertomografi (CT)-undersøkelser. Jodholdige kontrastmidler, med sitt høye atomnummer, er spesielt effektive i å attenuere røntgenstråler. Dette resulterer i forbedret visualisering og differensiering av strukturer og vev i kroppen, også ved CT undersøkelser av thorax (brysthulen). Ulike CTundersøkelser krevere varierende doser av KM basert på anatomisk område og klinisk indikasjon. Med den økende variasjonen i pasientstørrelser globalt, har persontilpasset KMdosering blitt stadig viktigere. Derfor er forskning rettet mot optimalisering av KM-doser av stor betydning for å sikre høy bildekvalitet og bærekraftig bruk av ressurser. Det første målet for avhandlingen var å undersøke variasjonen og graden av konsensus i KMprotokoller for CT-undersøkelser av thorax. Studiepopulasjonen bestod av medlemmer fra European Society of Thoracic Imaging (ESTI), alle sykehus i Norge, samt universitetssykehus i Sverige og Danmark. Datainnsamlingen ble utført gjennom en nettbasert undersøkelse (for ESTI medlemmer) og direkte e-postkommunikasjon. Studien ga informasjon om de mest anvendte doseringsprotokollene og variasjoner i forskjellige kontrastmiddelfaktorer ved CT thorax. Resultatene viste at flertallet av respondentene benyttet en fast doseringsstrategi, injeksjonshastighet og skannforsinkelse. Studien fremhevet behovet for persontilpasset KMdosering, samt utvikling av standardiserte protokoller og felles retningslinjer ved CT thorax. Det andre delmålet for avhandlingen var å undersøke variasjonene ved bruk av fire ulike KMdoseringsprotokoller ved CT thorax, med fokus på forskjeller i objektiv bildekvalitet. To randomiserte kontrollerte studier ble gjennomført for å samle data, hvor totalt 364 pasienter ble prospektivt kategorisert basert på kroppssammensetning som normal, muskuløs eller overvektig. I artikkel II ble en KM-protokoll med fast dose sammenlignet med en protokoll basert på total kroppsvekt og kroppssammensetning. I artikkel III ble KM-dose basert på pasientenes individuelle magre kroppsvekt (lean body mass, LBM) eller kroppsoverflate (body surface area, BSA) sammenlignet med den faste KM-dose protokollen. Bildekvaliteten ble evaluert basert på objektive parametere med primært fokus på vaskulær kontrastmiddelattenuasjon. I den faste KM-dose gruppen nådde 94% av pasientene den forhåndsdefinerte vaskulære attenuasjonen, sammenlignet med 99% i gruppene basert på vekt og kroppssammensetning og LBM-gruppen, og 98% i BSA-gruppen. Som forventet observerte vikun små variasjoner i gruppen med normal kroppssammensetning. Likevel viste resultatene våre konsekvent en klar korrelasjon mellom KM-dose, pasientstørrelse og vaskulær attenuasjon. I artikkel II viste resultatene en gjennomsnittlig lavere vaskulær attenuasjon ved bruk av protokollen basert på fast KM-dose sammenlignet med KM-protokollen basert på kroppssammensetning for muskuløse og overvektige pasienter. Til tross for lavere KM-doser per kg kroppsvekt, oppnådde den persontilpassede protokollen sammenlignbar bildekvalitet hos overvektige pasienter som hos pasienter i normal-kategorien, mens muskuløse pasienter i gjennomsnitt fikk høyere KM-doser, noe som resulterte i økt vaskulær attenuasjon. I artikkel III ble den høyeste vaskulære attenuasjonen observert blant overvektige pasienter i både LBM- og BSA-gruppen, mens for pasientene i den muskuløse kroppssammensetningskategorien ble høyest gjennomsnittlig vaskulær attenuasjon oppnådd ved bruk av LBM-protokollen. Et viktig funn var at den faste KM-dose protokollen resulterte i flest pasienter med HU-verdier under det forhåndsdefinerte bildekvalitetskravet, noe som indikerer mindre homogen bildekvalitet. Studien bekrefter at justering av KM-dose i forhold til pasientstørrelse og kroppstype kan bidra til å optimalisere CT-undersøkelser, redusere risikoen for suboptimal bruk av KM og forbedre den generelle bildekvaliteten. Denne avhandlingen gir ny innsikt i variasjonene i KM-protokoller som for tiden benyttes ved CT thorax. Resultatene fra de randomiserte studiene understreker nødvendigheten av å persontilpasse KM-dosene for å forbedre og optimalisere bildekvaliteten, og utforske potensialet for en generell reduksjon av KM ved CT-undersøkelser av thorax.