Å være praksisfeltets stemme

Lærere og lederes representasjon og deltakelse i samarbeid etablert for å styrke lærerutdanningene

Abstract

Tettere samarbeid mellom universitet- og høyskoleinstitusjoner og praksisfeltet har fått økt oppmerksomhet, både innenfor forskning og utdanningspolitikk. Mens vi i dag har fått mer innsikt i skoler og barnehagers rolle i samarbeidsrelasjoner med lærerutdanningene, er forskningen på de enkelte profesjonsutøvernes arbeid i slike samarbeid begrenset. Vi har lite kunnskap om hvordan disse lærerne og lederne velges ut, hvem de oppfattes som representanter for, hvordan de bidrar inn i samarbeidet med lærerutdanningene og hvilken rolle de er forventet å ha inn mot profesjonsfellesskapet på egen arbeidsplass i skole eller barnehage. Dette er innsikt sektoren vil ha nytte av for å styrke kvalitet i de ulike samarbeidsarenaene.

Formålet med denne rapporten er å få økt kunnskap om lærere og lederes representasjon og deltakelse i samarbeid etablert for å styrke kvaliteten i lærerutdanningene. Forskningsprosjektet er utført på oppdrag fra Utdanningsforbundet.

Studien er gjennomført i to faser: Først en kartlegging av samarbeid ved 11 av landets lærerutdanningsinstitusjoner. Kartleggingen omfatter samarbeidsformer, organisering, intensjoner og kvalifikasjonskrav, og synliggjør hva slags samarbeid som finnes, hvorfor profesjonsutøvere involveres, hvilke mandat de har, og hvordan de velges. Del to av datamaterialet omfatter en dybdestudie av fire samarbeid for å belyse hvem deltakerne er, hvem de oppfattes å representere, hvordan deltakelsen fungerer, motivasjon og utbytte, og overføringsverdi til praksisfeltet.

Funnene viser et bredt omfang av samarbeid og kan primært deles inn to hovedkategorier: i) samarbeid initiert ovenfra, ofte forankret i politiske føringer og knyttet til delte/kombinasjonsstillinger og lærerutdanningsskoler/barnehager, med campus som primærarena, og ii) samarbeid initiert nedenfra, lokalt drevet av kommuner, skoler og barnehager, gjerne rettet mot forsknings- og utviklingsarbeid og forankret i profesjonsfellesskapets behov.

Utvelgelsesprosessen fremstår i stor grad som uformell og relasjonsdrevet, ofte koblet til etablerte praksisarenaer og roller som praksislærer eller praksiskoordinator. Formell ekspertise og kvalifikasjonskrav spesifiseres sjelden, selv om praksislærererfaring ofte nevnes som en forutsetning. Kontrasten mellom lite konkurranse om enkelte roller og stor søkermasse ved formelle utlysninger reiser spørsmål om kvalitetssikring, rettferdighet og forankring. Rapporten peker på behov for større transparens, tydelige kriterier, rotasjon og mangfold i utvelgelsesprosessen, samt involvering av tillitsvalgte for å styrke legitimitet og kollektiv forankring.

Lærerprofesjonens deltakelse framstår som overveiende individuell; kollektiv og representativ deltakelse er mindre synlig. UH-aktører forventer ofte at deltakerne representerer «praksisstemmen», men deltakerne varierer i oppfattelsen av å ha legitimitet og mandat til å representere hele profesjonen. Deltakerne fungerer som grensekryssere som oversetter og kobler teori og praksis, men beskriver samtidig behov for å navigere ulike kulturer og språk. De fungerer videre som brobyggere ved å framsnakke lærerutdanningen blant kollegiet i barnehage/skole.

Samarbeidenes gjensidighet er en utfordring når aktivitetene hovedsakelig foregår på campus og tilbakeføringsverdien til skole/barnehage blir personavhengig. Det bør også framkomme tydeligere i utvelgelsesprosessen hvordan samarbeidet skal forankres i gjensidige avtaler som spesifiserer utbytte både for lærerutdanningen og praksisfeltet, inkludert konkrete tilbakeføringsaktiviteter

Funnene identifiserer en dreining fra deltakelse i samarbeid på «dugnad» til forventninger om profesjonalisering, struktur og støtte. Deltakerne er oppgir stort engasjement og personlig motivasjon i forbindelse med deltakelsen i samarbeidene, og kobler slike roller til personlig og profesjonell utvikling. Samtidig viser funnene at mer eller mindre formaliserte roller - som delte stillinger - kan bli marginalisert uten systematisk integrering i UH.

Rapporten anbefaler å etablere mentorordninger og faglige nettverk på tvers av institusjoner. Utvelgelsesprosesser til bindeleddsroller mellom praksisfelt og lærerutdanning bør formaliseres der det er hensiktsmessig, med gjensidige avtaler som spesifiserer utbytte og konkrete tilbakeføringsaktiviteter til profesjonsfellesskapet i skole/barnehage. Samtidig bør rommet for små, lokalt initierte og uformelle samarbeid bevares. Videre forskning trengs for å øke vår forståelse for sammenhenger mellom deltakelse og kollektive praksiser, studentperspektiver på utdanningskvalitet, samt tillitsvalgtes rolle i å sikre transparens, forankring og bærekraft i utvelgelsesprosessene.