Selvstyrt læring blant sykepleiestudenter

Eksempler fra naturvitenskapelige emner

Abstract

Bakgrunn: Selvstyrt læring er en vesentlig ferdighet å utruste studenter med ettersom det legger grunnlaget for livslang læring. Det er hevdet at en av utdanningens viktigste oppgaver derfor er å lære studenter hvordan de selv navigerer seg og organiserer læringsprosesser og bruk av læringsressurser. Innen helseprofesjonsutdanning er dette trukket frem som spesielt viktig ettersom det er nødvendig å holde seg kontinuerlig faglig oppdatert i klinisk praksis for å ivareta pasientsikkerhet og en bærekraftig helsetjeneste i et samfunn i stadig endring. Likevel er det begrenset forskning som adresserer selvstyrt læring blant sykepleiestudenter i anatomi, fysiologi og biokjemi (AFB). Dette faget tjener som basiskunnskap for videre utdanning og klinisk praksis, og har derfor en helt sentral posisjon i sykepleierutdanningen. Samtidig foregår dette emnet i første semester av høyere utdanning, og mange studenter opplever både faget, og overgangen til læring i høyere utdanning, som svært krevende. Hensikt: Hensikten med ph.d.-prosjektet er å undersøke hvordan selvstyrt læring kan forstås og kommer til uttrykk blant sykepleiestudenter i første studieår, med vekt på hvordan de bruker læringsressurser, spesielt digitale ressurser. Metode: Prosjektet er gjennomført med bruk av kvalitativ metode, og består av tre delstudier (artikkel 1, 2, og 3), samt denne sammenfattende kappen. Artikkel 1 er en integrative review (omtalt som oversiktsstudien videre i kappen) som rapporterer funn fra forskningsspørsmålet «Hvordan kan vi forstå selvstyrt læring i anatomi, fysiologi og biokjemi i sykepleierutdanningen?». Det modifiserte rammeverket utviklet av Whittemore & Knafl er benyttet i gjennomføringen. Tolv enkeltartikler er inkludert. Data er analysert ved bruk av Constant comparison method. Artikkel 2 er en kvalitativ intervjustudie med data fra 16 individuelle intervjuer med sykepleiestudenter i anatomi, fysiolog og biokjemi ved OsloMets to campuser. Artikkelen adresserer forskningsspørsmålet «Hvordan kan digitale ressurser støtte selvstyrt læring blant studenter i AFB i sykepleierutdanningen?». En semistrukturert intervjuguide er benyttet, og data er analysert ved bruk av Braun & Clarkes refleksive tematiske analyse. Cognitive Theory of Multimedia Learning er benyttet som teoretisk perspektiv. Artikkel 3 er en kvalitativ intervjustudie med data fra en fokusgruppe, en gruppe, samt fire refleksjonslogger. Artikkelen undersøker forskningsspørsmålet «Hvordan bruker sykepleiestudenter ulike læringsressurser i selvstyrt læring i anatomi, fysiologi og biokjemi gjennom første semester?». Fokusgruppe-/gruppeintervjuene ble intervjuet på tidslinje: i begynnelsen av semesteret, i midten av semesteret, og etter eksamen (før resultater var tilgjengelig). Refleksjonsloggene er samlet inn på slutten av semesteret. Braun & Clarkes refleksive tematiske analyse er benyttet, samt en teoretisk forståelse av selvstyrt læring i anatomi, fysiologi og biokjemi for å analysere data. Funn: Sentrale funn gir et bilde av hvordan selvstyrt læring utvikler seg i møte med både faglig innhold og ulike læringsressurser. Det er funnet at studentenes erfaringer og uttrykk synes å endre seg gjennom semesteret, fra følelser av overveldelse, til AFB som overkommelig å lære seg. Videre at det sees en utvikling av nye perspektiver på AFB som kunnskap for sykepleiere gjennom semesteret. Det er også funnet hvordan læringsressurser, spesielt digitale, ser ut til å kunne støtte selvstyrt læring. Oppsummering: Avhandlingen bidrar med innsikt i hvordan sykepleiestudenter møter læring og kunnskap i første semester, samt hvordan digital teknologi kan bidra til forming av profesjonsutøvere. Overordnet sett har disse funnene relevans til andre helseprofesjonsutdanninger.