Developing an AI-driven Child Avatar Chatbot to Improve Interviewing Skills for Professionals Investigating Suspected Child Abuse and Neglect

Sammendrag

Når barn kommer til informasjonsinnhentende samtaler grunnet mistanke om vold, seksuelle overgrep eller omsorgssvikt, trenger de å møte profesjonelle som kan gjennomføre samtaler av høy metodisk kvalitet. Å gjennomføre slike samtaler på et kvalitetsmessig høyt nivå er et viktig verktøy i arbeidet med å etterforske overgrep. Forskning viser at barn ned i 3-4 års alder er i stand til å gi nøyaktig og relevant informasjon om selvopplevde overgrepserfaringer i avhør. Etablerte retningslinjer for beste praksis i strukturerte samtaler med barn, anbefaler vedvarende bruk av åpne spørsmål før samtaleleder går videre til mer fokuserte og direkte spørsmål. Lukkede og ledende spørsmål, som kan påvirke barnets forklaring negativt, skal unngås. Likevel viser forskning en vedvarende tendens til sjelden å stille åpne spørsmål i informasjonsinnhentende samtaler med barn. Å gjennomføre strukturerte samtaler er en avansert ferdighet som krever spesialisert opplæring og trening. Ulike opplæringsprogrammer har vært iverksatt verden over. Selv om opplæring i forskningsbaserte retningslinjer, inkludert betydningen av å ha en hypotesetestende tilnærming, i hovedsak har vært knyttet til avhør, er det økende oppmerksomhet rundt retningslinjer i barnevernsfeltet. Feltstudier viser imidlertid en betydelig avstand mellom anbefalinger og faktisk praksis. Virksomme elementer i opplæringen er identifisert, og muligheten for realistisk ferdighetstrening med tilbakemelding er funnet spesielt viktig. Eksisterende opplæringsprogrammer benytter ulike former for iscenesettelse av samtaler med barn så som rollespill, men de er ressurskrevende. Avanserte teknologiske nyvinninger innen kunstig intelligens (KI) har motivert forskningsgrupper til å utvikle avatarløsninger som kan møte behovet for ferdighetstrening i førstelinjetjenester som barnevern og politi, hvor de har press på tid og begrensede ressurser. Målet med arbeidet i avhandlingen har vært å bidra i utviklingen av en KI-drevet barneavatar-chatbot for realistisk ferdighetstrening som er basert på læringsprinsipper. Utviklingsarbeidet ble gjennomført i en tverrfaglig forskningsgruppe. Forskningen anvendte kvantitative tilnærminger og hadde fire overordnede mål: Det første målet var å frembringe kunnskap om hvordan profesjonelle i førstelinjen samhandlet med en digital barneavatar, LiveSimulation (LiveSim), når de trente på å utvikle ferdigheter innen spørsmålsstilling, med vekt på brukerengasjement. Det andre målet var å evaluere og sammenligne hvilke spørsmålsstrategier barneverntjenesten og politiet benytter i strukturerte samtaler med barn basert på opplæring i samme metodikk. Det tredje målet var å frembringe kunnskap om mønstre og kapasitet hos førskolebarn til å avdekke vold og overgrep under avhør. Det fjerde målet var å undersøke om gjentatt trening av spørsmålsferdigheter ved bruk av en KI-drevet barneavatarchatbot gav bedre ferdigheter i form av økt bruk av åpne spørsmål. En KI-drevet språkmodell, Generative Pre-trained Transformer – 3 (GPT-3), ble trent ved bruk av kodede dialogutskrifter av iscenesatte avhør med profesjonell som imiterer barnet. Det ble også utviklet en integrert tilbakemeldingsfunksjon som klassifiserte brukernes spørsmålstyper. Studie I var en eksplorativ feltstudie som fant at barneavataren LiveSim, et nettbasert treningsverktøy med forhåndsgenererte spørsmålsalternativer, fremkalte godt engasjement blant brukerne. De fleste brukerne var profesjonelle som trente med avataren som et øvingsverktøy eller som del av et E-læringsprogram i samtalemetodikk. Engasjement ble målt på tvers av ulike aktiviteter som antall og tidspunkt for fullføring av aktiviteter. Studie II og III var feltstudier hvor det ble analysert barnesamtaler fra barnevernet og transkriberte politiavhør. Resultatene fra Studie II viste at utdannete samtaleledere fra både barneverntjenesten og politiet brukte et begrenset antall åpne spørsmål. Begge profesjonsgruppene brukte mange direkte (hv-) spørsmål og ikke-anbefalte ledende spørsmål. Barnevernsansatte spurte flere tvungne valg-spørsmål som øker sannsynligheten for feilsvar, enn politiet. Politiet spurte derimot flere ledende spørsmål som øker risikoen for å forvrenge barnets forklaring. Studie III bekreftet svære begrenset bruk av åpne spørsmål i avhør av førskolebarn. I det selekterte utvalget fortalte alle barna overgrepsrelatert informasjon, men det var stor variasjon i når første avsløring kom. En tredjedel fortalte om overgrep i den førsubstansielle fasen av avhøret. Videre fant vi at 3-åringer ga ny relevant informasjon gjennom flere spørsmål-svar interaksjoner på linje med de eldre barna. Imidlertid var avhørene lange og preget av ledende spørsmål, noe som skaper bekymring for gyldigheten av barnas forklaringer. Studie IV fant at øving av spørsmålsferdigheter ved bruk av en barneavatar-chatbot trent til å respondere som en 6-årig jente utsatt for vold i nære relasjoner, økte bruken av anbefalte åpne spørsmål. Dette var mest tydelig når treningen ble kombinert med direkte tilbakemelding på spørsmålstyper og repetert praktisering. Den integrerte tilbakemeldingsfunksjonen hadde høyt samsvar ved klassifisering av spørsmålstyper med trente, menneskelige kodere. Denne avhandlingen bidrar med kunnskap om utviklingen av en samtalegenererende barneavatar i sanntid. Funnene støtter utvikling av nettbaserte løsninger for ferdighetsøving som benytter realistiske avatarer: Profesjonelle med travle arbeidshverdager viste stort engasjement og trente med en enkel avatar. Videre indikerte funnene en bekymringsfull bruk av spørsmål blant både barnevernsansatte og politi, selv med formell opplæring. Dette understreker viktigheten av ferdighetstrening og tilbakemelding på egen prestasjon. Den KIdrevne barneavataren kombinert med direkte tilbakemeldinger viste seg å være et lovende (ressurseffektivt) treningsverktøy for forbedret kvalitet på spørsmålene som stilles og dermed ivaretakelse av barns rettigheter.