Kvinners arbeidsmiljø og arbeidshelse

– analyser av registerdata

Abstract

Sammendrag

Formålet med dette notatet er å gjennomgå tidligere forskning og presentere nye upubliserte analyser av kvinners arbeidsmiljø og arbeidshelse basert på analyser av to validerte jobbeksponeringsmatriser og registerdata. I første del av notatet gir vi en beskrivelse av bakgrunnen for og formålet med notatet “Kvinners arbeidsmiljø og arbeidshelse – analyser av registerdata”. Videre gir vi en utfyllende beskrivelse av datamaterialet som benyttes og hvordan notatet er organisert, og vi presenterer en mekanisk og en psykososial jobbeksponeringsmatrise (JEM) med tilhørende indekser som er konstruert og validert for bruk i analyser av norske registerdata (Hermansen og Dahl 2022; Le, Hermansen og Dahl 2023a).

Omfanget av dobbelt eksponering

I del to undersøker vi, med utgangspunkt i den mekaniske og den psykososiale eksponeringsindeksen, hvordan jobbeksponeringer fordeler seg mellom kvinner og menn i hele den sysselsatte befolkningen. I disse analysene tar vi utgangspunkt i de minst og de mest eksponerte gruppene. Resultatene viser at av de om lag 560 000 sysselsatte med det laveste omfanget av “dobbelt eksponering” i 2021 var 75,7 prosent menn. Til sammenligning var 72 prosent av de sysselsatte med det høyeste omfanget av “dobbelt eksponering” kvinner. Kvinner står dermed i langt større grad enn menn i yrker med en “dobbelt eksponering” av både mekaniske og psykososiale eksponeringer.

Betydningen av jobbeksponeringer for sysselsetting og ulike helseutfall

I del tre av notatet undersøker vi betydningen av fysiske og psykososiale eksponeringer for sysselsetting og ulike helseutfall. I denne delen oppsummerer vi tidligere forskning og presenterer nye analyser, som ikke er publisert i vitenskapelige tidsskrifter.

Tidligere internasjonale studier viser at kvinner og menn utsettes for ulikt omfang av mekaniske og psykososiale eksponeringer. Menn er i større utstrekning utsatt for mekaniske eksponeringer i arbeidet, mens kvinner er mer utsatt for psykososiale eksponeringer. Det er også studier som viser at menn og kvinner, innen samme yrke, utsettes for ulike typer eksponeringer.

I del tre oppsummerer vi også fire publiserte studier, som undersøker betydningen av den validerte mekaniske og psykososiale eksponeringsindeksen for sysselsetting og ulike helseutfall. Hovedfunnene i disse studiene er som følger:

Retur til arbeid etter kreft – betydningen av jobbeksponeringer

Resultatene viser at både mekaniske og psykososiale eksponeringer har en negativ innvirkning på sysselsettingen over tid for både kvinner og menn, uavhengig av om de er kreftoverlevere eller ikke. Kvinner har en dobbelt så høy risiko for redusert sysselsetting som følge av mekaniske eksponeringer sammenlignet med menn. Menn har derimot en over tre ganger høyere risiko for redusert sysselsetting når de utsettes for psykososiale eksponeringer, sammenlignet med kvinner.

Blant kreftoverlevere er risikoen for redusert sysselsetting spesielt høy for menn med høyere omfang av mekaniske eksponeringer, sammenlignet med menn som ikke har hatt kreft. Dette kan tyde på at kreftoverlevere er mer sårbare for et fysisk krevende arbeidsmiljø, og at belastningene kan forverre utfordringene knyttet til tilbakevending til arbeidslivet etter sykdom.

Arbeidsbelastning og sykefravær blant mødre

Psykososiale og mekaniske arbeidseksponeringer er hver for seg assosiert med et høyere antall sykefraværsdager blant mødre, uavhengig av om barnet har funksjonsnedsettelser eller ikke. Når begge typer eksponeringer vurderes sammen, er det de mekaniske eksponeringene som har størst innvirkning på sykefraværet.

Retur til arbeid etter fødsel

Førstegangsfødende opplever en betydelig lavere sannsynlighet for å returnere til arbeid etter fødsel når de utsettes for psykososiale eller mekaniske eksponeringer i jobben. Dette peker på at krevende arbeidsforhold i kombinasjon med omsorgsforpliktelser kan hindre kvinners reintegrering i arbeidslivet etter fødselspermisjon.

Kjønnsforskjeller i risiko for langtidssykefravær og uførhet

Kvinner som arbeider i yrker med høy mekanisk eksponering har høyere risiko for langtidssykefravær og uførhet sammenlignet med menn. På den annen side har menn høyere risiko for langtidssykefravær i yrker med høy psykososial eksponering, ved samme nivå av eksponeringer som kvinner.

I nye analyser, som tidligere ikke er publisert, undersøker vi betydningen av “dobbelt eksponering” for sysselsetting og helseutfall blant kvinner og menn. Hovedfunnene i disse analysene er som følger:

Dobbelt eksponering og sysselsetting

I analysen av sysselsetting identifiserer vi fire ulike forløp, hvor sannsynligheten for å ha en årlig yrkesinntekt på over 3.5G varierer i perioden 2007 til 2020. Ved å benytte en årlig yrkesinntekt på over 3.5G inkluderer vi både de som jobber i store deltidsstillinger og heltidsansatte i vårt mål på sysselsetting. De fire ulike forløpene kaller vi “stabil høy sysselsetting”, “lav til fallende sysselsetting”, “høy til fallende sysselsetting” og “stabil lav sysselsetting”.  Sysselsatte som står i yrker med “høy” og “svært høy” grad av “dobbelt eksponering” dominerer alle forløp som innebærer fallende sysselsetting over tid. Den viktigste kjønnsforskjellen synes å være at for kvinner i de mest eksponerte yrkene skjer fallet over flere år og begynner tidligere enn for menn, mens for menn kommer fallet senere og er kraftigere. Disse forskjellene kan forklares av at kvinner i de mest eksponerte yrkene både reduserer stillingsstørrelsen over tid og går over på helserelaterte ytelser, mens det virker rimelig å anta det bratte fallet blant menn representerer en økende overgang til helserelaterte ytelser.

Dobbelt eksponering og status som arbeidssøker

I analysen av arbeidssøkerstatus identifiserer vi fire ulike forløp, hvor sannsynligheten for å være arbeidssøker en eller flere måneder i løpet av årene 2007 til 2020 varierer. De fire ulike forløpene kaller vi “ikke arbeidssøker”, “tiltagende arbeidssøker”, “tiltagende og raskt fallende arbeidssøker” og “tiltagende og fallende arbeidssøker”.

Forskjellene mellom kvinner og menn er små, og i en analyse hvor vi tar høyde for ulike bakgrunnskjennetegn, finner vi at både kvinner og menn i yrker med “høy” og “svært høy” grad av “dobbelteksponering” har betydelig høyere sannsynlighet for å tilhøre forløpet “tiltagende og fallende arbeidssøker”. Status som arbeidssøker kan gi en indikasjon på sysselsettingsutfordringer, og disse utfordringene kan bestå i at den enkelte har mistet jobben, ønsker å komme over i en annen stilling eller jobber ufrivillig deltid og søker derfor på større stillinger. Generelt viser resultatene at både kvinner og menn i de mest eksponerte yrkene, langt oftere enn sysselsatte i mindre eksponerte yrker, er jobbsøkere. Dersom vi bruker status som arbeidssøker som et sammensatt mål på sysselsettingsutfordringer, er det utvilsomt at disse utfordringene i langt større omfang treffer dem som står i de mest eksponerte yrkene, uavhengig av kjønn.

Dobbelt eksponering og sykdomsrelatert fravær

I analysen av sykdomsrelatert fravær identifiserer vi fire ulike forløp, hvor sannsynligheten for å være registrertmed langtidssykefravær, AAP eller uføretrygd en eller flere måneder varierer i perioden 2010 til 2020.

Ett flertall, eller 56 prosent, tilhører forløpet “lavt sykdomsrelatert fravær”. Dette forløpet fanger opp alle som i løpet av disse årene har hatt ingen eller noen langtidssykefravær, men som aldri har gått ut sykemeldingsperioden og deretter gått over på AAP.

Av de tre mindre forløpene tilhører 27,8 prosent “stabilt og fallende fravær”. Det virker rimelig å anta at dette er en gruppe som har mer eller mindre vedvarende helseplager, som innebærer at de med ujevne mellomrom går ut i langtidssykefravær, men hvor ingen går ut sykemeldingsperioden i løpet av årene vi undersøker. Av sysselsatte i alderen 45 til 50 år i 2010 er det 10,6 prosent som følger forløpet “stabilt og høyt sykdomsrelatert fravær”, og har allerede første observasjonsår i 2010 rundt 80 prosent sannsynlighet for å være registrert med langtidssykefravær, AAP eller uføretrygd. Gjennom hele perioden har så og si alle sysselsatte som følger dette forløpet et sykdomsrelatert fravær.

Det minste forløpet har vi kalt “tiltagende sykdomsrelatert fravær”, og i alt 5,8 prosent av alle sysselsatte mellom 45 og 50 år i 2010 følger dette forløpet. Til tross for at dette forløpet er det minste, er det også det mest interessante i den forstand at det aller tydeligst viser helsemessig utstøtning i perioden vi undersøker. I motsetning til de andre forløpene har dette forløpet en klar utvikling mot et sterkt økende omfang av sykdomsrelatert fravær.

Resultatene viser at både kvinner og menn i yrkene med høyere grad av “dobbelt eksponering” i langt større grad enn sysselsatte i mindre eksponerte yrker oftere har sykdomsrelatert fravær. Samtidig er betydningen av “dobbelt eksponering” for kvinners og menns fravær relativt lik når vi tar høyde for andre forhold som kan ha betydning for fraværet.

Dobbelt eksponering, omsorgsforpliktelser og sykdomsrelatert fravær

For å undersøke hvorvidt betydningen av omsorgsforpliktelser, målt som antall barn, er ulik for kvinner og menn som står i yrker med ulik grad av “dobbelt eksponering”, har vi sett på antall perioder med langtidssykefravær og måneder med AAP i perioden 2010 til 2020, samt sannsynligheten for å være ufør i 2020.

Samlet sett viser resultatene at betydningen av “dobbelt eksponering” for kvinner og menn er relativt lik når det gjelder antall perioder med langtidssykefravær og måneder på AAP i perioden 2010 til 2020. Omfanget av omsorgsforpliktelser ser ikke ut til å øke forskjellene i sykdomsrelatert fravær mellom menn og kvinner. Tvert imot bidrar omsorg for barn til at menn i de mest eksponerte yrkene “nærmer seg” samme nivå av sykdomsrelatert fravær som kvinner.

I analysen av uførestatus i 2020 finner vi, som i de to foregående analysene, at betydningen av “dobbelt eksponering” er relativt lik for kvinner og menn. Uførerisikoen er betydelig høyere for sysselsatte i yrker med høyere grad av “dobbelt eksponering”, og denne risikoen varierer ikke med “antall barn”.

Dobbelt eksponering og diagnosebasert uførhet

Avslutningsvis undersøker vi betydningen av jobbeksponeringer for diagnosebasert uførhet. Både kvinner og menn som står i yrker med høyere grad av “dobbelt eksponering” har økt risiko for å bli uføretrygdet, basert på en muskel- og skjelettdiagnose. Risikoen er noe høyere for menn enn for kvinner. I denne analysen har vi også skilt på mekaniske og psykososiale eksponeringer, og resultatene viser at det særlig er graden av mekaniske eksponeringer som bidrar til denne økte risikoen, og ikke minst at den til dels er betydelig høyere blant menn enn blant kvinner. Høyere grad av “dobbelt eksponering” øker også risikoen for å bli uføretrygdet, basert på en psykisk diagnose, og risikoen er noe høyere for kvinner enn for menn.

Betydningen av dobbelt eksponering – oppsummert

De ulike analysene vi presenterer i dette notatet avdekker kjønnsforskjeller, men gjennomgående er disse relativt små. Både kvinner og menn som står i yrker med høyere grad av "dobbelt eksponering" har betydelig høyere sannsynlighet for å oppleve fallende sysselsetting, økende jobbsøkning og sykdomsrelatert fravær over tid. Den mest slående kjønnsforskjellen er at kvinner, uavhengig av hvordan vi definerer analysepopulasjonene, utgjør et stort flertall av de sysselsatte med den aller høyeste graden av "dobbelt eksponering". For sysselsatte med det laveste nivået av "dobbelt eksponering" finner vi gjennomgående at menn utgjør mellom sju og åtte av ti i denne gruppen.

Samlet sett viser resultatene i dette notatet at langt flere kvinner enn menn står i yrker med en høy grad av "dobbelt eksponering", og dermed er langt flere kvinner enn menn utsatt for arbeid som over tid kan innebære utfordringer med å forbli sysselsatt, samt ha helsemessige konsekvenser. Et viktig forbehold er at vi i de fleste av våre analyser har studert sysselsatte som befinner seg midt i yrkeskarrieren. Det er grunn til å tro at frafallet fra de mest eksponerte yrkene er betydelig tidligere i yrkeskarrieren. De sysselsatte vi inkluderer i våre analyser, og særlig de som står i de mest eksponerte yrkene, er dermed trolig en mer positivt selektert gruppe når det gjelder helse, enn tilfellet ville vært dersom vi hadde utvidet observasjonsperiodene i tid og aldersspenn. I kommende studier bør det derfor undersøkes hvordan ulike jobbeksponeringer og graden av "dobbelt eksponering" påvirker frafallet fra arbeidslivet tidligere i yrkeskarrieren.