Sustainable employment for people from vulnerable groups

An analytical framework for active labor market policy and employer characteristics

Sammendrag

Mennesker fra sårbare grupper står overfor betydelige utfordringer når det gjelder varig arbeid, på grunn av faktorer som begrenset arbeidserfaring og ulike typer diskriminering. Selv om aktiv arbeidsmarkedspolitikk (ALMP) har blitt iverksatt for å håndtere disse utfordringene, har ikke tiltakene vært tilstrekkelige for å bidra til varig arbeid for disse gruppene. En mulig årsak er utilstrekkelig evaluering av hvordan politikkens innvirkning kan variere basert på kjennetegn ved arbeidsgiver. Denne avhandlingen har som mål å dekke dette forskningshullet ved å introdusere et analytisk rammeverk som kombinerer litteratur om ALMP og kjennetegn ved arbeidsgivere. Rammeverket kan gi forskere og beslutningstakere innsikt i hvordan ALMP kan tilpasses strukturelle forskjeller blant arbeidsgivere og hvordan forskjellene påvirker varig arbeid. Mer spesifikt er det overordnede forskningsspørsmålet i avhandlingen er: Hvordan kan et integrert analytisk rammeverk bidra til å identifisere kombinasjoner av ALMP og kjennetegn ved arbeidsgiver som bidrar til varig arbeid? Det overordnede forskningsspørsmålet besvares gjennom tre delspørsmål: 1. Hvilken effekt har inkluderingsdugnaden (som en bestemt type ALMP) på varig arbeid? 2. Hvordan kan kjennetegn ved arbeidsgivere påvirke sannsynligheten for at personer med nedsatt arbeidsevne forblir i arbeid? 3. Hva er forekomsten av emner om varig arbeid i inkluderende organisasjoner, og hvordan varierer forekomsten etter størrelse på arbeidsgiver? De tre delspørsmålene adresseres i tre empiriske studier. Den første studien bruker den såkalte «difference-in-differences» metoden og bruker registerdata på befolkningsnivå til å evaluere effekten av nkluderingsdugnaden, en norsk ALMP, på arbeidsmarkedsdeltakelse og antall arbeidstimer for mennesker med funksjonsnedsettelser. Funnene indikerer at inkluderingsdugnaden hadde en liten positiv effekt på arbeidsmarkedsdeltakelse, men ikke på antall arbeidstimer. Den andre studien bruker parametrisk overlevelsesanalyse og registerdata for å undersøke om sannsynligheten for å forbli i arbeid påvirkes av organisasjonsstørrelse, organisasjonens retningslinjer for å ansette personer fra sårbare grupper, sektor, industri og arbeidsplassens sammensetning for personer med nedsatt arbeidsevne. Resultatene antyder at flere kjennetegn ved arbeidsgivere har betydelig innvirkning på sannsynligheten for å bli værende i arbeid. Den tredje studien bruker strukturell emnemodellering på transkripsjoner fra intervjuer i organisasjoner som ansetter personer fra sårbare grupper. Målet med studien var å identifisere de mest relevante emnene for varig arbeid og om forekomsten av disse varierer etter størrelse på arbeidsgiver. Fem nøkkelemner som varierer i forekomst med størrelse på arbeidsgiver ble identifisert: opplæring, praktiske forhold ved inkluderingsprosessen, rekruttering, inkluderingens kontekst, og arbeidskrav. Sammen har de respektive studiene bidratt til å belyse det analytiske rammeverket som er presentert i denne avhandlingen, og til identifiseringen av effektive kombinasjoner av ALMP og kjennetegn ved arbeidsgivere som kan bidra til varig arbeid for sårbare grupper i Norge. Selv om funnene i denne avhandlingen er basert på den norske konteksten, har de bredere implikasjoner for teori, metodikk og sosialpolitikk. Teoretisk viser denne avhandlingen at kombinasjonen av litteratur om sosialpolitikk og kjennetegn ved arbeidsgiver, kan bidra til en nyansert forståelse av samspillet mellom sosialpolitiske tiltak og forskjeller ved arbeidsgiver- og deres innvirkning på varig arbeid. Metodisk viser funnene verdien av å bruke både kvantitative og kvalitative metoder og data, for en omfattende forståelse av hvilke faktorer som bidrar til varig arbeid for sårbare grupper. Ved å identifisere kjennetegn ved arbeidsgiver som påvirker arbeidsmarkedstall, åpner avhandlingen for at videre forskning kan fokusere på disse kjennetegnene i stedet for å bruke dem som kontrollvariabler. Når det gjelder sosialpolitikk, kan det analytiske rammeverket, når det er testet og validert, fungere som et verktøy i både forskning og politikkutforming for å identifisere effektive kombinasjoner av ALMP og kjennetegn ved arbeidsgiver. Det åpner for mer målrettede tilnærminger for å påvirke arbeidsgivere til å ansette personer fra sårbare grupper, noe som utfordrer "one-size-fits-all" - politikken som klassisk har blitt iverksatt i Norge og andre steder.