Utvikling av Åpen dialog som tilnærming i offentlige psykiske helsetjenester

Erfaringer fra en norsk kontekst

Sammendrag

Denne doktorgradsavhandlingen er en del av et større forskningsprosjekt, ”Åpen dialog i nettverksmøter”, der formålet var å lære opp klinikere i den dialogbaserte tilnærmingen Åpen dialog, for deretter å undersøke erfaringene med utviklingen av denne tilnærmingen i offentlige helsetjenester i en norsk kontekst. Studien har et longitudinelt, eksplorativt og deltakende design, og gjør bruk av kvantitative og kvalitative metoder. Fire sykehusavdelinger innen divisjon for psykisk helsevern ved Akershus universitetssykehus, og to enheter i primærhelsetjenesten har deltatt i studien. Til sammen 42 klinikere og to bruker og pårørenderepresentanter gjennomførte et opplæringsprogram innen Åpen dialog. Klinikere som deltok i opplæringsprogrammet, eller hadde annen relevant opplæring innen tilnærmingen, ble invitert til videre deltakelse der målet var å utvikle Åpen dialog i deltakende enheter. I alt 43 klinikere og 353 nettverksmøtedeltakere ble inkludert i studien. Datainnsamling ble gjort ved bruk semistrukturerte spørreskjemaer og fokusgruppeintervjuer. Analyser av kvantitative data ble gjennomført ved bruk av deskriptive analyser i SPSS. Analyser av kvalitative data ble gjennomført ved bruk av Refleksiv Tematisk Analyse. Studiens hovedfunn peker på: (i) ulike fremmere og hemmere i utviklingen av Åpen dialog, så som personlige og organisatoriske utfordringer og et utvidet samarbeid med kollegaer og familier, (ii) klinikernes faglige og personlige lærings- og utviklingsprosesser, (iii), og nettverksmøtedeltakernes begeistring med å delta i nettverksmøter der de opplevde seg forstått, respektert og akseptert, og fikk snakke om det som var viktig for dem. Studiens hovedfunn diskuteres gjennom fire relaterte temaer: (i) klinikernes lærings- og utviklingsprosesser, (ii) samarbeidende dialoger, (iii) organisatorisk forberedthet, og (iv) fra monologer til dialoger – menneskesyn i endring? Studien gir implikasjoner for praksis. Den viser at Åpen dialog som tilnærming bidrar til en endring i grunnlagsforståelsen av behandling og et mer likeverdig samarbeid mellom pasienter, deres sosiale nettverk og fagfolk som er med på å humanisere psykisk helsearbeid og fremme individets selvbestemmelsesrett. Studien bekrefter tidligere forskning som viser at Åpen dialog kan bidra til å fremme en samarbeidsform innen psykisk helsearbeid som understøtter pasienters og det sosiale nettverks ulike og unike perspektiver og ressurser i behandling.