“Youth voices matter!” Safety and meaningful participation

Perspectives of youth and staff in Norwegian residential facilities

Sammendrag

I arbeid med barn og ungdom på barneverninstitusjoner får trygghet og sikkerhet stadig større oppmerksomhet i flere land. Særlig rettes det fokus på trygghet som noe fundamentalt for relasjoner mellom ansatte og ungdom, og for ungdommens personlige utvikling og helse. Tidligere forskning og offentlige rapporter viser at ungdom beskriver livet på barnevernsinstitusjoner som tidvis utrygt og med mangel på medvirkning. I tillegg viser rapporter som omhandler arbeidsmiljø at personale opplever utrygghet ved blant annet å være utsatt for vold i ulike former. En antakelse i denne norske avhandlingen er at opplevelse av trygghet er grunnleggende for den relasjonelle kontakten mellom ungdom og personale. Videre antas det at trygghet er avgjørende for at omsorg og behandling skal virke etter intensjonene. Målene med denne avhandlingen er derfor (1) å belyse ungdom og ansattes oppfatninger og erfaringer med trygghet på barnevernsinstitusjoner, (2) å undersøke ansatte og ungdoms erfaringer med meningsfull medvirkning og konflikthåndtering, og (3) å undersøke ansattes erfaringer med å delta i opplæringsprogrammet i trygghet og sikkerhet. Hver av de fire artiklene som denne avhandlingen bygger på, belyser ungdoms og ansattes perspektiver på hvordan det er å bo og jobbe på barnevernsinstitusjoner. Ett av fem hovedfunn knytter seg til hvordan ungdom har mulighet til meningsfull medvirkning. Avhandlingen viser svakheter ved både om ungdom får tilpasset og tilstrekkelig informasjon om sine rettigheter og om hva som skal skje fremover. Særlig byr det på utfordringer å skape muligheter for at de får gitt uttrykk for sine meninger på et fritt grunnlag, da det er store forskjeller i maktposisjon mellom ungdom og ansatte. Flere ungdommer uttrykker at uansett hva de sier så endrer ikke personalet sin mening om hvordan noe kunne være eller bli. Flere sier også at det heller ikke fører til noe om de klager til statsforvalteren. Samtidig som ungdom har lovhjemlet rett til beskyttelse, har de også rett til medvirkning. Funnene i denne avhandlingen kan tyde på at disse to hensynene er utfordrende å forene i praksis, og at ungdom ikke opplever medvirkning etter intensjonene. Deres erfaringer er preget av mangel på kontroll, oversikt og innflytelse i egne liv. Ytterligere et funn handler om hvordan ungdom opplever hverdagen. De lever et liv på vent og bare venter på at livet skal begynne. Noen av ungdommene rapporterte at ingen trenger dem, og at det ikke er noen vits i å stå opp om morgenen. Dette tyder på at deres liv på barnevernsinstitusjon har lite innhold og mening for dem. Videre viser avhandlingen et tredje funn; at ungdom opplever trygghet relatert til fysiske omgivelser, særlig deres egne rom og plasseringen i huset, noe som har fått lite oppmerksomhet i tidligere forskning. De angir også at opplevelse av grad av trygghet relateres til ansatte og andre ungdommer. Funnene som gjelder ungdoms erfaringer med hvordan ansatte møter dem, indikerer at det har stor betydning hva de ansatte faktisk gjør og hvordan de gjør det. Ungdommenes stemmer i denne avhandlingen bidrar til en utvidet forståelse av perspektiver på å bo på en barnevernsinstitusjon. Det fjerde hovedfunnet er knyttet til ansattes erfaringer med å delta i opplæringsprogrammet i trygghet og sikkerhet og viser at de opplever å ha fått økt bevissthet i forebygging, håndtering og bearbeiding av konfliktfylte og uønskede situasjoner. De rapporterer også økt bevissthet og trygghet før de tar i bruk fysisk tvang. De har bedret sine ferdigheter i kommunikasjons, bruker metodisk refleksjon mer, søker å forebygge aggresjon og konflikt, har bedre teamkoordinering og samhold ansatte mellom, samt har en økt oppmerksomhet på egne og andres reaksjoner og aksjoner. Avhandlingens gjennomgang av litteratur viser at forskning er begrenset på effekt av intervensjoner for å forebygge og håndtere aggresjon og vold i barnevernsinstitusjoner. Det samme gjelder effekt og erfaringer ved bruk av tvang. Forskningen indikerer også at både ungdom og ansatte har negative erfaringer med bruk av fysisk makt. Funnene i gjennomgangen viser at antallet konflikter og aggresjon, samt bruk av tvang kan reduseres ved å implementere ulike intervensjoner, slike som opplæring og ulike treningsprogrammer. undersøke ansattes erfaringer med å delta i opplæringsprogrammet i trygghet og sikkerhet. Denne avhandlingen bidrar til å forstå viktigheten av trygghet og meningsfull medvirkning i barnevernsinstitusjoner, og hva som påvirker dette. Selv om funnene er begrenset til norske statlige barnevernsinstitusjoner, vurderes de som relevante for ungdomsinstitusjoner generelt, både for ungdommene og for de ansatte der. Offentlig forvaltning kan gjøre seg nytte av funnene i avhandlingen og sørge for tilstrekkelig kompetanse, utvikle støttesystem og innvilge ressurser som bidrar til økt kvalitet. Ettersom de ansatte spiller en viktig rolle i ungdommenes liv, er det deres kommunikasjon og interaksjoner med de som i stor grad påvirker hvordan ungdom opplever både trygghet, innflytelse og mening i sine liv. Oppsummert viser avhandlingen at trygghet, medvirkning og kompetent personale er viktige forutsetninger for å være en god barneverninstitusjon.