One of the boys

Gender, class, and identity formation among boys in middle school

Sammendrag

Norge har en pågående diskurs om gutter i skolen hvor man snakker om at de faller utenfor, og som skoletapere i en feminisert skole. Denne diskursen er basert på at gutter i snitt får lavere karaterer enn jenter i alle fag utenom gym, og fordi gutter oftere dropper ut av videregående skole. Denne doktorgradsavhandlingen er en etnografisk studie av 6. og 7.klassegutters identitetsforming i skolen og er basert på ett års deltagende observasjon i en barneskole i innlandet i Norge. Forskningsprosjektet vil utfordre og nyansere den forenklede dikotomien mellom gutter som sliter og forstyrrer på den ene siden og veloppdragne skoleflinke jenter på den andre. Avhandlingen ser på hverdagspraksiser blant gutter i skolen, og hvordan de skaper seg selv og blir skapt av andre som individer og grupper. Det analytiske fokuset er på hvordan kjønn, maskuliniteter og sosial klasse spiller en rolle i identitetsforming blant gutter, og hvordan dette påvirker deres ideer om seg selv i fremtiden. Fokuset er også på hvordan elevene navigerer det sosiale rommet for å plassere seg selv, og forbli, innenfor det som blir ansett som ‘ordinært’ gjennom å balansere deltagelse i likheten forventet i et felles ‘vi’ samtidig som de kultiverer sin egen individualitet.
Dette prosjektet utforsker det sosiale livet på skolen, og hvordan forskjeller i sosial klasse og maskuliniteter og måter å gjøre gutt, former tanker og ideer de har om seg selv nå og i fremtiden. For å vise hvordan disse faktorene henger sammen har jeg primært fokus på to analytiske elevkategorier. Jeg refererer til kategoriene som fotballgutta (football boys), som representanter for mer medgjørlig og hybridisert maskulinitet; og de opposisjonelle gutta (the defiant boys), som representerer guttene som yter bevisst motstand mot skolen. De opposisjonelle gutta motsetter seg ofte skolen og lærerne, og ser sin egen fremtid utenfor formell utdanning. Fotballgutta besitter en sosial og kulturell kapital som gjør dem i stand til å passe bedre inn i skolens prosjekt, gjør de populære som venner, og gir dem en dominant sosial posisjon.
Å gjennomføre langvarig etnografisk feltarbeid har gjort det mulig å ha et bredt omfang i avhandlingen, og har gjort det mulig for meg å se på guttenes hverdagsliv fra flere forskjellige vinkler. Disse inkluderer forbruk, kjønnsutøvelse, disiplinering og språkbruk. Et funn er at identitetsforming i skolen er en prosess hvor man plasserer seg innenfor dette nettverket av faktorer i en pågående veksling hvor måten man er på i skolen påvirker hvilken posisjon får i det sosiale innenfor klassen, som igjen medfører forventninger til hvordan man oppfører og presenterer seg for å fylle denne rollen. Forskjellige roller har forskjellige forventninger til kjønnsutøvelse, forbruk, relasjon til et felles ‘vi’ og hvordan man forholder seg til skolen, lærerne og skolens verdier. Spesielt påfallende er innsatsen noen elever legger inn i å ikke havne for langt utenfor det ordinære. Elevene er veldig klar over at sosiale normer regulerer kjønnsutøvelse, forbruk og skolearbeid, og at å utfordre eller bryte disse normene kan medføre sanksjoner. Dette er spesielt tydelig rundt forbruk, hvor mange prøver å unngå å bli ansett som å ha for lite eller feil ting, men heller ikke bli sett på som bortskjemte.
Aldersposisjonen de befinner seg i, mellom å være barn og ungdom (tweens), medfører også utfordringer rundt hvordan de skal oppføre seg på en måte som passer seg for alderen deres samtidig som de utforsker tematikker og opplevelser vanligvis forbeholdt ungdom og voksne. Det ordinære og normative gjennomsyrer også kjønnsutøvelse. Stort sett cisheteronormative forventinger dominerer ikke bare de sosiale normene, men også skolens praksiser relatert til kjønn. Aksept for likeverd mellom kjønn og inkludering av forskjellige kjønnsidentiteter og legninger finnes i prinsippet, men praksisene forblir relativt normative. Et arrangement som skoledansen er sterkt kjønnet etter disse normative prinsippene, og setter søkelys på de dagligdagse normene i en overdreven form. Kjønnsutøvelse er nært relatert til subjektposisjon innenfor klassen, plassering i elevhierarkier, og evnen til å navigere sosiale normer, som gjør at mange gutter tar opp maskuliniteter som på en eller annen måte er hybridiserte.
Anthony Giddens’ beskrivelse av identitet i senmoderniteten som et refleksivt prosjekt rettet mot selvet også relevant i denne avhandlingen. Måter å være på og oppføre seg i skolen blir jevnlig relatert til mulige konsekvenser senere i livet og påvirker hvordan elever ser på seg selv som individer nå og i fremtiden. Elevenes forhold til skolens prosjekt og deres opplevelse av skolehverdagen, påvirker hvordan de ser for seg fremtiden sin som tenåringer og voksne, og hva de kan og ikke kan gjøre. Ved å bringe fremtiden inn i nåtiden tilskrives noen elever som har utfordringer med å følge forventningene tillagt dem av skolesystemet en risiko for å falle utenfor. Denne avhandlinger viser ikke bare hvordan disse guttene finner sin plass i skolen, men også som en fremtidig generasjon voksne.