I get back with a little help from my boss

What constitutes successful and valued leadership, as well as failed leadership, during the return-to-work process following mild traumatic brain injury for highly autonomous employees?

Sammendrag

Denne doktorgradsavhandlingen utforsker hvilken betydning ledelse har for retur-til-arbeid- prosesser (RTW) for arbeidstakere i jobber med høy autonomi, som vender tilbake til jobb etter mild traumatisk hjerneskade (mTBI). Til tross for at det foreligger omfattende forskning på TBI og RTW, har dette området hittil ikke blitt forsket på i et ledelsesperspektiv.

Ledelsesperspektivet er også svært sjeldent anlagt innenfor den mer generelle forskningen på RTW, arbeidsinkludering, sosialt arbeid og sosialpolitikk. Til samme tid fokuserer ikke den generelle ledelseslitteraturen på hverken TBI eller RTW-prosesser. Avhandlingen tar dermed sikte på å bidra med ny og praktisk innsikt til flere forskningsfelt og samtidig styrke kunnskapsgrunnlaget for beslutningstakere, sosialarbeidere og ledere, som alle er grupper som på forskjellige nivå er involvert i å håndtere sykefravær. Ved å fordype seg i kompleksiteten ved ledelse i mTBI- og RTW-prosesser, bidrar denne studien med verdifull ny kunnskap.

Avhandlingen er basert på kvalitative dybdeintervjuer med ti personer som var i en RTW- prosess etter å ha blitt utsatt for skade som medførte mTBI, og intervjuer med deres nærmeste ledere. I intervjuene med de ansatte ble det rettet søkelys på hvordan de erfarte at lederne håndterte RTW-prosessen og hvordan de vurderte ledernes innsats og handlinger. Intervjuene med lederne handlet om samme prosess, sett fra ledernes perspektiv. Under intervjuene med både de ansatte og lederne ble det rettet et særskilt søkelys på lederens handlinger, med hensikt å gripe ulike former for ledelsespraksiser som oppstår i RTW-prosesser etter mTBI. Disse intervjuene avdekket at de ansatte delte seg i to forskjellig leire: 1) Ansatte som var fornøyde med lederne og som tilskrev mye av årsaken til vellykket RTW til ledernes rolle i prosessen, og 2) ansatte som var svært misfornøyde med lederne. Intervjuene med lederne avdekket at lederne i de negative casene ikke i alle tilfeller delte samme opplevelse som de ansatte.

I avhandlingen identifiseres det syv hjørnesteiner (omtalt på engelsk som «cornerstones»), som konstituerer vellykket og verdsatt lederskap i RTW-prosesser etter mTBI. Disse hjørnesteinene omfatter i) empati og tillit, ii) tilrettelegging, fleksibilitet og handlingsorientering, iii) at lederne tar føringen for å sikre en vellykket RTW-prosess, iv) prioritere balansen mellom arbeid og privatliv, v) etablering av personlige relasjoner mellom leder og ansatt, vi) innovativ problemløsning og vii) etablering av jobbsikkerhet.

Studien av de vellykkede casene viser at ledelse spiller en avgjørende rolle for RTW- prosessen og understreker blant annet behovet for at ledere viser evne til å bremse de ansatte og beskytte dem fra å sette seg for høye mål i tilbakevendingsprosessen. Oppmerksomheten lederne retter mot restitusjon og å holde tilbake på kreftene utfordrer dermed konvensjonelle ledelsesteorier som fokuserer på ytelse og produktivitet. Til tross for dette finner studien gjenklang mellom funnene fra de vellykkede casene og teorien om transformasjonsledelse. Transformasjonsledelse betraktes dermed som en potensiell ledelsesinngang til vellykket RTW etter mTBI.

Studien erkjenner imidlertid at selv suksessfull og verdsatt ledelse ikke kan håndtere alle utfordringer og dokumenterer at i tilfeller der ansatte opplever omfattende og vedvarende symptomer, så kommer også god ledelse til kort.

I casene der lederne mislykkes blir det illustrert hvordan ledere kan hindre RTW-prosessen. Det blir også vist hvordan ledere, selv når de handler med de beste hensikter, kan sette sine ansatte i situasjoner der de føler seg frustrerte, triste og forlatt. Studien viser dermed også hvordan feilslått ledelse i RTW-prosesser kan ødelegge forholdet mellom ansatte og ledere. I de mislykkede casene går det igjen at de er preget av kommunikasjonssammenbrudd og ineffektiv støtte. Dette er funn som finner gjenklang i litteraturen om laissez-faire-ledelse, bevisstløs ledelse og tyranniske ledelse.

Ved å vektlegge den sentrale rollen ledere spiller i RTW-prosessen tar denne studien til orde for at yrkesspesialister/jobbspesialister bør utvide sin kompetansebase ved å inkludere mer kunnskap om organisasjon og ledelse. Ved å øke sin kompetanse innenfor organisasjon og ledelse, vil jobbspesialister ikke bare bli i stand til å aktivt hjelpe personer som skal vende tilbake til jobb etter mTBI, men også fungere som verdifulle ressurser og veiledere for ledere i de samme prosessene. Hvis jobbspesialister tilegner seg kompetanse slik at de aktivt kan bistå begge parter i fremtiden, kan de spille avgjørende roller for vellykkede RTW-prosesser.

Videre fremhever denne studien behovet for en nyansert tilnærming i arbeids- og sosialpolitikken, blant annet ved å påpeke at perspektivet som taler for «arbeidets kurative kraft» ikke kan anlegges som premiss ved mTBI. Ved mTBI er det avgjørende å anvende skreddersøm i RTW-prosessene slik at de unike behovene til hver enkelt blir ivaretatt. Videre presenteres et forslag om ‘forebyggende sykefravær’ etter mTBI, som innebærer en

revurdering av gjeldende sykefraværsretningslinjer, med sikte på å redusere faren for potensielle tilbakeslag i tilfrisknings- og RTW-prosessene. Dette understreker igjen nødvendigheten av at jobbspesialister i fremtiden også kan fungere som støtte for ledere.

Avslutningsvis tas det til orde for at fremtidige studier må holde tak i ledelsesperspektivet og at det bør bygges ytterligere kunnskapsbroer mellom forskning på RTW, arbeidsinkludering og ledelse.