En evaluering av Studentmangfoldsprosjektet

Sammendrag

Rapporten er en evaluering av det treårige Studentmangfoldsprosjektet ved bachelorutdanningen i barnevern ved Høgskolen i Oslo og Akershus.

Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet (BLD) finansierte både prosjektet og evalueringen av det.

Målsetningen med prosjektet var å bidra til «å øke studentmangfoldet av personer med minoritetsbakgrunn og mannlige studenter gjennom målrettet og systematisk rekrutteringsarbeid» (HiOA 2010, BLD 2010), og å bidra til å utvikle konkrete tiltak for å øke mangfoldet, samt «videreutvikle tiltak for å sikre bedre gjennomføring av studiet».

Tiltakene omfattet: 1) Utvikling av informasjonsmateriell, 2) utadrettet rekrutteringsarbeid, 3) tiltak for å bedre gjennomføringen av studiet, og 4) stipendordning.

Det ble opprettet en prosjektgruppe med tre personer fra utdanningen, en nasjonal referansegruppe og en ressursgruppe av studenter med minoritetsbakgrunn og mannlige studenter.  

Evalueringen er gjennomført med en ramme på sju uker. Den baserer seg på et materiale fremkommet gjennom tilgang til skriftlig materiale fra prosjektet, intervjuer av prosjektgruppens deltakere og studenter, samt deltakelse i møte med ressursgruppen av studenter, den nasjonale referansegruppen og et møte om ett av tiltakene (skrivementorordningen) i prosjektet.

Tiltak 1): Det ble bl.a. laget en film som presenter utdanningen, og to brosjyrer. Dette informasjonsmaterialet bør fortsette å være tilgjengelig på utdanningens hjemmeside, men den ene brosyrens tekst (innhold og språk) bør endres.

Tiltak 2): Det ble gjennomført flere typer utadrettet rekrutteringsarbeid bl.a. gjennom studentpresentasjoner av utdanningen på videregående skoler, ved utdanningsmesser og åpen dag ved skolen. Flere mente i ettertid at rekrutteringsarbeidet bør starte tidlig i videregående skole, slik at elevene både får kjennskap til utdanningen og at de på et tidlig tidspunkt forstår at de må ha gode karakterer for å komme inn. Én av informantene i evalueringen hadde endret studievalg etter at prosjektet hadde besøkt studentens skole. Tiltakene synes greit gjennomført, og har i tillegg hatt en positiv betydning for studentene som deltok.

Tiltak 3): Det var planlagt å opprette en skrivementorordning gjennom alle tre årene, men den ble ikke satt i gang før i siste halvdel av det tredje året. Dette har bl.a. sammenheng med en forståelse av at utdanningen ikke skulle opprette tiltak som ville kunne bidra til diskriminering og stigmatisering av studenter med minoritetsbakgrunn. I det siste prosjektåret kom det imidlertid tydelige tilbakemeldinger om at flere av studentene slet både med norsk språk og å skrive faglige oppgaver. To lærer ble engasjert og ni studenter deltok i skrivementorering. Evalueringen viser at tiltaket var nyttig for studentene, at det burde vært gjennomført på et tidligere tidspunkt og at ordningen bør fortsette.

Det var også planlagt en studentmentorording for alle førsteårsstudenter med mentorer fra de andre kullene. Den ble omdefinert til bare å omfatte prosjektets målgruppe, men det meldte seg ingen studenter. Evalueringen antyder at ordningen kunne omfattet alle studenter, og at studentene i ettertid ser at det kunne vært nyttig for dem med mer erfarne studenter som veiledere/mentorer inn i utdanningen.

Tiltak 4): Alle som søkte, fikk stipend i de tre årene. Stipendene var forbeholdt studenter med minoritetsbakgrunn. Studentene var fornøyde med ordningen, men det kom også frem at flere syntes at kriteriet burde vært knyttet til vanskelig økonomisk situasjon og ikke innvandret minoritetsbakgrunn. Imidlertid var hensikten med stipendet å gi studenter med minoritetsbakgrunn bedre betingelser for å kunne gjennomføre studiet, noe som rettferdiggjør en slik ordning.

Studentene i ressursgruppen har hatt både glede og nytte av å delta i ressursgruppen og prosjektets aktiviteter gjennom å presentere utdanningen både muntlig og skriftlig, samt gjennom film. De har blitt lyttet til, men også opplevd at de på bakgrunn av kjønn og minoritetsbakgrunn har blitt tillagt uforholdsmessig stor kompetanse uten at det har vært tydelig for noen hva denne kompetansen omfatter.  

I den siste delen av rapporten gås det nærmere inn på hva studentene mente om denne «tilleggskompetansen» som de på generelt grunnlag tillegges gjennom prosjektsøknaden og prosjektgjennomføringen. Evalueringen viser at studentene opplevde at prosjektet og utdanningen i liten grad har bidratt til at de har fått klarhet i hva som er deres tilleggskvalifikasjoner når det gjelder «kulturell kompetanse» og «flerkulturell tilnærming i sin yrkesutøvelse» (HiOA 2010). Det er utvilsomt fordeler knyttet til å rekruttere både flere menn til det kvinnedominerte barnevernsfeltet, og å rekruttere flere med både innvandret og ikke-innvandret minoritetsbakgrunn til et barnevern som, ifølge prosjektgruppen, etterspør flere studenter og barnevernspedagoger med minoritetsbakgrunn. Hva disse fordelene er, må imidlertid bli tydeligere for alle involverte, inkludert barnevernet. Rekrutteringen av personer med minoritetsbakgrunn til barnevernet er dessuten ikke fullført før barnevernspedagogen er seg bevisst hva denne uformelle kompetansen er og hvordan den kan anvendes. Det samme kan sies om menn og barnevernet. Dette handler blant annet om å bevisstgjøre og synliggjøre taus kunnskap og bidra til at studenter blir i stand til å innta analytiske perspektiver, uansett opphav eller kjønn. Ansvaret for dette ligger primært på utdanningen, men også på alle aktørene i barnevernsfeltet.

Utgivelsesdata

Tittel:

En evaluering av Studentmangfoldsprosjektet

Forfatter(e):

Torunn Arntsen Sajjad

Serie:

HiOA rapport

Issn:

1892-9648

Nr:

2015 nr 3

Utgiver:

HiOA

Avdeling/fakultet:

SAM

Sider:

47

Pris:

150,–

ISBN-print:

978-82-93208-85-3