UNGE HENDER

Grunnskolen som satsningsarena for yrkesfag og håndverksverksferdigheter?

Sammendrag

Prosjektet undersøker hvordan grunnskolen kan bidra til at flere elever utvikler håndverksferdigheter og motivasjon for yrkesfaglige utdanningsløp. Bakgrunnen er bekymring for økende skoletrøtthet, lav motivasjon og svake faglige forutsetninger blant elever som senere faller fra i videregående opplæring. Forskning viser at frafall ofte henger sammen med manglende grunnlag fra grunnskolen, og dagens teoretiske vektlegging kritiseres for å gi lite rom for praktiske og erfaringsbaserte læreformer. Samtidig peker både arbeidsliv og nasjonale prognoser på et stort behov for fagarbeidere i årene som kommer. Prosjektet retter særlig oppmerksomheten mot arbeidslivsfag og kunst og håndverk – to fag der bruk av verktøy, materialer og praktiske arbeidsprosesser står sentralt.

Gjennom intervjuer på tre ungdomsskoler i Oslo undersøker prosjektet hva som hemmer og hva som fremmer gode læringsforløp innen praktiske fag. Lærere, elever, rådgivere og skoleledere beskriver både muligheter og barrierer – fra tilgang på verksteder, utstyr og kompetanse, til status, struktur og prioriteringer i skolens organisering. Særlig belyses hvordan grunnskolen kan gi elever erfaringer som skaper mestring, motivasjon og yrkesfaglige drømmer.

Prosjektets mål er å synliggjøre hvilke rammer, praksiser og faglige grep som kan gjøre grunnskolen til en reell satsningsarena for yrkesfag og håndverksferdigheter. Gjennom modeller, tematiske analyser og stemmer fra feltet peker rapporten på nødvendige tiltak lokalt og nasjonalt. Ambisjonen er at spørsmålet i prosjektets tittel – Unge hender – grunnskolen som satsningsarena for yrkesfag og håndverksferdigheter? – kan erstattes med et tydelig punktum. Avslutningsvis i rapporten oppsummeres hva som må til for at grunnskolen skal kunne spille en reell rolle i å styrke elevers håndverksferdigheter, yrkesfaglige kompetanse og motivasjon. For å styrke elevenes håndverksferdigheter må skolene prioritere mer tid i verksted, god tilgang på verktøy og materialer samt hensiktsmessige gruppestørrelser. Lærere med håndverks- eller yrkesfaglig bakgrunn fremstår som særlig viktige rollemodeller, og behovet for systematisk kompetanseutvikling er stort. Skoleledelsens støtte og anerkjennelse av praktiske fag er avgjørende for å sikre gode rammer.

Yrkesfag må bli mer synlige i skolehverdagen gjennom konkrete prosjekter, integrering i flere fag og bruk av lærlinger og faglærte som rollemodeller. Arbeidslivsfag bør løftes som et attraktivt fag for alle elever, gjerne som et obligatorisk fag med tydelig yrkesfaglig profil og mulighet for inntektsgivende arbeid og yrkesnære oppgaver.

Til slutt fremheves betydningen av rådgivning, samarbeid med videregående skoler og bedrifter, korrigering av myter om yrkesfag og en bredere kulturendring der yrkesfag anerkjennes som en stolt og likeverdig utdanningsvei.