Yrkesfaglærerens profesjonsfaglige digitale kompetanse i et yrkesdidaktisk perspektiv (PRODYRK)

- Et innovasjons- og designforskningsprosjekt med søkelys på lærings- og dokumentasjonssystemer

Sammendrag

Det er lite forskning som belyser yrkesfaglæreres profesjonsfaglige digitale kompetanse, og forsknings- og kvalifikasjonsrammeverk tar ikke nødvendigvis høyde for yrkesfaglærerprofilens særtrekk. Denne ph.d.- studien har hatt som mål å utforske yrkesfaglæreres profesjonsfaglige digitale kompetanse (PfDK) gjennom en litteraturstudie og empiriske undersøkelser med vekt på bruk av lærings- og dokumentasjonssystemer i fag- og yrkesopplæring. Målet har vært å bidra til en internasjonal diskusjon om utviklingen av forsknings- og kvalifikasjonsrammeverk for yrkesfaglæreres PfDK, aktualisere metoder for kunnskapsutvikling på feltet og belyse yrkesfaglæreres PfDK i praksis som et bidrag til det yrkesdidaktiske forskningsfeltet. Studien har et flermetodisk design. Etter litteraturstudien har jeg kunnet forfølge temaene videre i to forskningskontekster. Den ene er min deltakelse som ph.d.-stipendiat i et NFR-finansiert innovasjonsprosjekt. Dette var et designbasert breddeprosjekt hvor ulike aktører innenfor flere yrkesfaglige utdanningsprogram skulle prøve ut og justere bruken av digitale lærings- og dokumentasjonsverktøy. Den andre konteksten er gjennomføringen av to utviklingsforsøk i hudpleiefaget ved en videregående skole, en case-studie der jeg var praktikerforsker på egen arbeidsplass. Begge forskningskontekstene er lagt opp som innovasjonsprosjekter med elementer fra designbasert forskning, der lokal utprøving og erfaringsutveksling med utgangspunkt i forskning har stått sentralt. Designkriterier for bruk av digitale mapper, såkalte ePortfolio-systemer, har blitt presentert for og diskutert med lærere, skoleledere og arbeidslivsaktører som inspirasjon til justering og utprøving både innledningsvis og underveis i prosjektperioden. Det empiriske materialet er analysert for å kunne belyse temaene og målsettingene i doktorgradsprosjektet – hvordan yrkesfaglæreres PfDK kan forstås og studeres, og hvilke kompetanser de trenger for å kunne iverksette en oppdatert, teknologistøttet yrkesdidaktisk opplæring. Prosjektets begrepsramme er inspirert av sosiokulturell teori med vekt på grensekryssing og bruk av grenseobjekter, og et aktør- og systemperspektiv på yrkesdidaktikk. Forskning på PfDK og læringsfremmende bruk av digital teknologi knyttet til yrkesfaglærerprofilen står sentralt. Avhandlingen er artikkelbasert, og kappa har følgende problemstilling: Hvordan kan yrkesfaglæreres profesjonsfaglige digitale kompetanse (PfDK) forstås i et yrkesdidaktisk perspektiv? Artikkel 1 er en litteraturstudie som utforsker en konseptuell modell for yrkesfaglæreres digitale kompetanseutvikling. Studien identifiserte fire hovedtemaer som bør få eksplisitt oppmerksomhet i videre forskning: sammenhengen mellom skole og arbeid, yrkesfagspesifikk digital didaktikk, adaptiv pedagogikk, samt innstilling og fortrolighet med digitale teknologier. Forskningsgjennomgangen gav ikke grunnlag for å konstruere en utviklingsmodell, men skissen synliggjør behovet for både generiske og mer yrkesrettede digitale kompetanser. Disse inkluderer profesjonelle roller, bruk av digitale ressurser og samarbeid med arbeidslivet. De handler også om teknologiforbedret yrkesfagspesifikk didaktikk tilpasset elevenes ferdighetsnivå og integrasjon av lokal arbeidslivspraksis. Studien understreker behovet for et prosess- og handlingsbasert rammeverk tilpasset yrkesfaglæreres PfDK. Artikkel 2 studerer utviklingen av yrkesfaglæreres digitale kompetanse ved implementering av blogg som grenseobjekt gjennom praktikerforskning. Resultatene viser hvordan yrkesfaglærere og arbeidslivsaktører samarbeider om å veilede elever i markedsføring av ungdomsbedrifter og praktisk utførelse via blogg og læringsplattformer. Utviklingen av yrkesfaglærernes PfDK blir identifisert som et sett av hybride kompetanser: oppdatert digital yrkesutøvelse, multimediakompetanse, etisk bruk av teknologi i skole og arbeidsliv, og utvikling av teknologistøttede læringsprosesser på tvers av skole og arbeidsliv. Kompetanseutviklingen handlet om kontinuerlig refleksjon og reorganisering av praksis i tråd med teknologiutviklingen, snarere enn innlæring av bloggen som verktøy. Artikkel 3 undersøker yrkesfaglæreres PfDK ved å studere variasjoner i bruken av ePortfolioer og dokumentasjonssystemer på tvers av fagområder. Resultatene validerer YFL-modellen fra Artikkel 1, og framhever behovet for utvikling av digitale grensekryssende opplæringspraksiser. Yrkesfaglærere må kunne bruke ePortfoliosystemer til ulike yrkesdidaktiske formål, som bruk av multimedia for autentisk vurdering, trening på yrkesspesifikke dokumentasjonskrav og utvikling av mer tverrfaglig og helhetlig dokumentasjonspraksis. I utviklingen av Personal Learning Environment (PLE) kreves en adaptiv tilnærming der læreren støtter elevenes motivasjon, yrkesfaglige engasjement og etiske innsikt. Studien viser at utviklingen av PfDK er avhengig av tilkoblingsmuligheter og samarbeid med ulike opplæringsansvarlige, samtidig som organisatoriske og politiske barrierer må overvinnes for å kunne lykkes. I lys av kappas forskningsgjennomgang, metodologiske refleksjon og teoretiske perspektiver har jeg drøftet delprosjektene som en helhet, og presentert ph.d.-studiens samlede funn i et yrkesdidaktisk koblingsrammeverk for yrkesfaglæreres PfDK. Resultatene tolkes i lys av det teoretiske fortolkningsrammeverket, inspirert av temaene i YFLmodellen. En slik strategi ble valgt for å imøtekomme behovet for mer retningsgivende og kontekstsensitive beskrivelser for yrkesfaglæreres PfDK, og belyse ph.d.-studiens hovedproblemstilling. Resultatene utgjør et kunnskapsgrunnlag for kvalitetsutvikling av fag- og yrkesopplæring, yrkesfaglærerutdanning og videreutdanning for yrkesfaglæreres PfDK.