Pedagogies of embodiment

- Exploring pupils’ embodied experiences in physical education

Sammendrag

Denne avhandlingen utforsker elevers kroppslige erfaringer i kroppsøving, med mål om å bidra til utvikling av pedagogikk for kroppslig læring (embodiment) i kroppsøving. Det overordnede forskningsspørsmålet for studien er: Hva kjennetegner elevers kroppslige erfaringer i kroppsøving, og hvordan kan disse erfaringene bidra til pedagogikk for kroppslig læring? For å svare på dette spørsmålet har jeg gjennomført to studier. Den første er en litteraturgjennomgang av tidligere forskning. Systematiske søk i relevante databaser og tidsskrifter inkluderte fagfellevurderte, empiriske studier som omhandler embodiment i kroppsøving fra et elevperspektiv. Disse ble analysert ved hjelp av en tematisk tilnærming. Den andre studien er en sensorisk etnografi. Som deltakende observatør i en tiendeklasse i Oslo, Norge, deltok jeg i alle kroppsøvingsøktene i en periode på 5 måneder (36 timer), og gjennomførte 17 individuelle intervjuer. Gjennom abduktiv analyse vekslet jeg mellom induktiv analyse av datamaterialet og anvendelse av fenomenologisk informerte begreper om embodiment, tilhørighet til sted, lekenhet, lystbetont aktivitet, meningsfullhet og intersubjektivitet. I artikkel I viste analysen av de 42 inkluderte artiklene hvordan tidligere forskning om pedagogikk for kroppslig læring dreier seg om to hovedtemaer. Tema A. “Muliggjøre kritisk refleksjon” fremhever pedagogikk som inkluderer utvikling av elevers evne til kritisk refleksjon og skaper trygge rom for kroppslig læring og identitetsarbeid. Tema B. “Utforske (nye) bevegelser” viser pedagogiske tilnærminger som legger til rette for elevers utforskning av (nye) bevegelser ved å utvikle kroppsbevissthet, meningsfulle erfaringer og kompetanse. Foreslåtte implikasjoner for undervisning og læring fremhever elevsentrerte og induktive tilnærminger som involverer elevmedvirkning. Tilrettelegging for utvikling av kritisk tenkning og kroppsbevissthet kan gjøres ved å sette av tid til refleksjon før, under og etter aktiviteter. Artikkel II viser hvordan elevers lekenhet skapte muligheter for lystbetonte erfaringer og kroppslig læring i kroppsøving. Elevenes lekne holdning, operasjonalisert som lydhør åpenhet, gjorde dem åpne for mulighetene de fysiske og sosiale omgivelsene tilbød, og til å respondere på disse ved å handle. Lekenheten skapte muligheter for lystbetonte erfaringer, bestående av fysisk spenning, psykologisk flyt og sosial interaksjon. Lekenhet fremsto derfor som et kriterium for å skape lystbetonte erfaringer. Funnene illustrerer hvordan lekne og lystbetonte erfaringer ga muligheter for kroppslig læring, for eksempel fysisk, sosial og kreativ kompetanse. Foreslåtte implikasjoner innebærer at lærere er åpne for å la elevenes lekne og innovative initiativer påvirke undervisningen. Artikkel III viser hvordan elevers kroppslige erfaringer av sosiale relasjoner var preget av å etablere, bekrefte, opprettholde og stille spørsmål ved sin tilhørighet til et felles “vi”. Å oppleve sterke kroppslige affekter sammen bidro til samhold, og delte erfaringer bidro til elevenes opplevelse av meningsfullhet. Erfaringer av sosial (u)sikkerhet påvirket deltakelse og hvorvidt aktivitetene var lystbetonte. Et trygt læringsmiljø og en sterk følelse av tilhørighet styrket deltakerne til å prøve nye eller utfordrende bevegelser og aktiviteter. Usikkerhet rundt egen tilhørighet gruppa så ut til å ha en negativ innvirkning på interessen for å utforske bevegelser i kroppsøving. Foreslåtte implikasjoner inkluderer å utvikle empati og et trygt læringsmiljø. Å bygge et felles “vi” kan være et viktig utgangspunkt. I avhandlingens kappe diskuterer jeg hvordan funnene bidrar til å svare på det overordnede forskningsspørsmålet. For det første diskuterer jeg hvordan elevenes kroppslige erfaringer kan karakteriseres som stedliggjort, lekne og delte. For det andre skisserer jeg hvordan disse tre egenskapene bidrar til å utvikle eksisterende pedagogikk for kroppslig læring. For det andre skisserer jeg hvordan disse tre karakteristikkene bidrar til å utvikle pedagogikk for kroppslig læring, der “tilrettelegging for lekenhet” og “utvikling av elevenes tilhørighet” er betydningsfulle elementer i pedagogikk for kroppslig læring.