The Impact of Dry Eye Disease before and after cataract surgery

Sammendrag

Resultatene av moderne kataraktkirurgi er generelt veldig gode. Rundt 80 % av pasientene oppnår den tiltenkte refraktive presisjonen innenfor 0,5 dioptrier. Bare noen få pasienter opplever refraksjonsfeil på mer enn 0,75 eller 1,0 dioptrier, noe som kan være en betydelig kilde til misnøye for disse pasientene, spesielt når pasientene velger avanserte intraokulære linser (IOL) for å korrigere refraksjonsfeil. Tørre øyne er en faktor som kan resultere i et uønsket refraktivt resultat ved bruk av refleksjonsbasert keratometri. I tillegg kan kataraktkirurgi bidra til eller forverre tørre øyne etter operasjonen. Hovedmålet med denne avhandlingen var å undersøke om tørre øyne kunne påvirke utfallet av kataraktkirurgi. Våre første og andre studie hadde som mål å avgjøre om variabiliteten i keratometri ble påvirket av tørre øyne, og om behandling av tørre øyne kunne forbedre denne variabiliteten og dermed forbedre den refraktive presisjonen. Resultatene viste at personer med enten ustabil tårefilm eller hyperosmolaritet i tårefilmen hadde en statistisk signifikant høyere gjennomsnittlig variabilitet i keratometri eller proporsjoner av avvikere (forskjell > 0,25 D) når målt med refleksjonsbasert keratometri. Det var ingen statistisk signifikant forskjell i variabiliteten av keratometri for pasienter med de kombinerte tegnene på tørre øyne fra baseline til tidspunktet for kataraktkirurgi. Det var heller ingen statistisk signifikante forskjeller i refraktiv forutsigbarhet for personer med tørre øyne (behandlet med kunstige tårer eller ubehandlet) versus personer uten tørre øyne. Målet med vår tredje studie var å utforske forskjeller i osmolaritet mellom de to øynene som et diagnostisk kriterium for tørre øyne (i henhold til DEWS II-anbefaling). Kjikvadratanalyser ble utført for å sammenligne dette kriteriet med andre kriterier for tørre øyne. Resultatene viste at forskjellen mellom øynene ikke korrelerte med noen andre tester for tørre øyne, noe som tyder på at en forskjell på 8 mOsmol/L ikke er en nyttig grense for å diagnostisere tørre øyne. I den fjerde og siste studien vår hadde vi som mål å evaluere effekten av konserveringsfrie NSAIDs, kortikosteroider og trehalose/hyaluronsyre øyedråper versus NSAIDs og kortikosteroider med konserveringsmiddelet benzalkoniumklorid for pasienter med og uten tørre øyne etter kataraktkirurgi. Vi oppdaget at personer med tørre øyne før operasjonen (tegn og symptomer) ble bedre seks uker etter kataraktkirurgi. Effekten av kortikosteroidene kan forklare denne forbedringen. Derimot ble personer uten tørre øyne verre. Vi konkluderte med at konserveringsfrie øyedråper og kunstige tårer ikke hadde noen gunstig effekt. Vår forskning i den første studien fant at tegn på hyperosmolaritet og ustabilitet i tårefilmen assosiert med tørre øyne kan påvirke refleksjonsbasert keratometri, og potensielt påvirke den refraktive presisjonen. Imidlertid ser det ut til at de kombinerte kriteriene for tørre øyne er utilstrekkelige for å vurdere om pasienter er i fare for usikre keratometri-målinger. Våre resultater viste at fukt- og konserveringsfrie øyedråper ikke er tilstrekkelige for å forbedre den refraktive forutsigbarheten. Videre forskning på forskjellige behandlinger for tørre øyne er nødvendig. Vi foreslår imidlertid at pasienter med redusert tårefilmsstabilitet bør ha gjentatte biometriske målinger, og at IOL-beregningene kan baseres på gjennomsnittlig keratometri. En forskjell i osmolaritet mellom øynene på mer enn 8 mOsmol/L virker uegnet for å diagnostisere tørre øyne og krever revurdering (tredje studie). Til slutt fant vår fjerde studie ingen positive effekter av konserveringsfrie øyedråper og toukers behandling med kunstig tårevæske i en kohort av pasienter som var planlagt for kataraktkirurgi.