Attending Behavior in Matching-to-Sample Procedures

An Investigation of Variables Affecting Restrictive Stimulus Control and Eye Movements

Sammendrag

Denne avhandlingen består av tre publiserte studier som hadde som overordnet mål å evaluere ulike miljøvariablers effekt på restriktiv stimuluskontroll og observasjonsresponser, som er atferd ofte karakterisert som oppmerksomhet. Studiene 1 og 2 undersøkte restriktiv stimuluskontroll i matching-to-sample (MTS) prosedyrer med sammensatte stimuli. I begge studiene etablerte deltakerne responser i nærvær av sammensatte stimuli bestående av farge og form. Treningsprosedyren ble etterfulgt av en test hvor de to elementene i de sammensatte stimuliene ble separert og testet individuelt for å undersøke hvilken del av stimuli som utøvde kontroll over deltakernes responser. I Studie 1 ble restriktiv stimuluskontroll undersøkt i en identitets-MTS-prosedyre i to eksperimenter. Restriktiv stimuluskontroll ble demonstrert i Eksperiment 1. I Eksperiment 2 ble to grupper av deltakere sammenlignet med hensyn til forskjellige lengder på delay (0 og 3 s.) mellom presentasjonen av utvalget og sammenligningsstimuli under trening. Resultatene viste at flere deltakere viste restriktiv stimuluskontroll da de ble trent med 0s delay. I Studie 2 ble en arbitrær MTS-prosedyre arrangert med sammensatte og abstrakte stimuli trent som en stimulusklasse. En-til-mange og mange-til-en treningsstruktur ble brukt for å lære tolv betingede diskriminasjoner i to grupper med deltakere. Restriktiv stimuluskontroll ble testet ved å separere de sammensatte stimuliene og presentere elementene individuelt. Individuelle elementer ble også testet som en del av en stimulusekvivalensklasse. Deltakere som viste restriktiv stimuluskontroll, responderte kun riktig på fargestimuli de de ble trent med en mange-til-en-treningsstruktur. Mens de som ble trent med en-til-mange treningsstruktur, responderte mer variert. Studie 3 analyserte effekten meningsfulle stimuli har på øyebevegelser i en MTS-prosedyre og respondering i henhold til stimulusekvivalens. I dette eksperimentet ble øyebevegelser målt ved hjelp av en eye-tracker plassert på deltakernes hode. Her ble fikseringsvarigheten til forskjellige stimuli, antall overganger mellom fikseringer og antall tirals med gjentatt blikk til sammenligningsstimulusen målt. Flere av målingene viste at meningsfulle stimuli påvirker øyebevegelser ved at det redusere fikseringstid og antall fikseringsoverganger mellom stimuli.