Instapoetry as a post-digital phenomenon

The infrastructural effects of platformization on contemporary pop poetry

Sammendrag

Denne artikkelbaserte avhandlingen undersøker det kulturelle fenomenet instapoesi som plattformbasert poplyrikk. Dette innebærer å undersøke hvordan og på hvilken måte instapoesi er bundet til den digitale sosiale medieplattformen Instagram, ved en tilnærming til plattformen som en medieøkologi for instapoesi, samt hvordan den er sammenfletter, overlapper og interagerer med andre medieøkologier. Dette gir en mulighet til å studere både effektene av plattformens infrastruktur og plattformen som en infrastruktur. Studien anvender en blandede metoder fra digital humaniora for å besvare forskningsspørsmålet: Hvordan kan vi forstå instapoesi som et post-digitalt kulturelt fenomen? Instapoesi er situert i det post-digitale. Plattformisering er en spesiell artikulasjon av det postdigitale, og mye forskning har blitt viet til å undersøke plattformiseringen av kontemporær kulturskaping. Samtidig har den distribusjonelle vendingen innen humaniora, en infrastrukturalistisk og materialistisk nyorientering i studiet av lagring, overføring og tolkning av kultur, vist behovet for et fokus på effektene som medieinfrastrukturer har, ettersom de posisjonerer og former aktører, objekter og prosesser i medieøkosystemene for kulturskaping. Støttet av en omfattende datainnsamling av skandinavisk instapoesi i form av ca. 35 000 Instagramposter og postenes metadata, bidrar avhandlingen med en ny inngang til fenomenet. Den første artikkelen i avhandlingen analyserer innholdet plattformarkivene med tagget materiale tilknyttet den kjente norske instapoeten Trygve Skaug. Ved å redegjøre for på hvilken måte instapoesi er bundet til Instagram, bidrar artikkelen med en konseptualisering av den post-digitale distribusjonsprosessen til instapoesi som et definerende trekk for hvordan instapoesi beveger seg på, utenfor og gjennom plattformen. Artikkelen bidrar også med å skissere opp en sjanger av instapoesi: instalyrikken. Dette er lyrikk laget for den typen repetisjon som aktiveres av distribusjonsprosessene på Instagram. Den andre artikkelen, skrevet sammen med Dr. Eleonora Ravizza, handler om kuratering, kanonisering og tilgang til data. Vi argumenterer for at algoritmisk kuratering på sosiale medieplattformer gjør spesifikke verk mer synlige enn andre gjennom en annen utvelgelsesprosess enn det som er tilfelle for litteratur og andre typer kunst i andre kulturelle økosystemer. Dette påvirker også hva vi studerer som forskere. Vi argumenterer for at en fruktbar måte å omgå dette på er å samle inn og undersøke store datasett. Når denne type forskningspraksis blir stoppet av plattformselskapene, har det alvorlige implikasjoner for studiet av fenomener som eksisterer digitalt på disse plattformene. Den tredje artikkelen er en utforskning av fenomenet gjennom det store datasettet av instapoesi samlet inn fra Instagram. Utforskningen etablere flere aggregerte mønstre for fenomenets utfoldelse, og en visuell nettverksanalyse av emneknaggenes samforekomster ga kunnskap om temaer og emner, samt hvor instapoesien eksisterer på Instagram. Funnene fra denne artikkelen utgjorde videre grunnlaget for utvelgelsen av instapoet-kontoene som be undersøkt i den fjerde artikkelen. Den fjerde artikkelen undersøker plattformpraksisene knyttet til instapoesi ved å spørre når en poet er en instapoet. Sosiotekniske prosesser ble undersøkt for å gi innsikt i hvilke plattformiserte relasjoner som eksisterer mellom poetene, plattformen og publikum. Artikkelen argumenterer for å forstå instapoeten som en spesifikk rolle en poet kan inneha, som går utover det å bruke Instagram som et markedsføringsverktøy, og i stedet plasserer det i nærmere forbindelse med plattformbasert deltakelseskultur. Samlet viser artiklene at instapoesi er en spesiell artikulasjon av det post-digitale i form av å være et plattformisert lyrikkfenomen. De forskjellige artikulasjonene av plattformavhengighet og plattformspesifisitet som følger med det å være plattformisert, brukes til å teorisere instapoesi som poplyrikk avhengig av Instagram for distribusjon og sirkulasjon. Denne avhandlingen bidrar til studiet av moderne poplyrikk og til det viktige feltet kulturorganisasjon, hvor studiet av hvordan noe er organisert også innebærer å redegjøre for hvordan det former det det organiserer.