Flexible and individually tailored services - with the trust model as context

Sammendrag

Denne avhandlingen retter oppmerksomheten mot tillitsmodellen, som er en ny måte å strukturere hjemmebaserte helsetjenester på gjennom opprettelse av tverrfaglige geografiske team og involvering av brukere og deres pårørende. Basert på blant annet den demografiske utviklingen internasjonalt og nasjonalt fremhever helsepolitiske føringer et behov for blant annet nyskapende tenkning og omstrukturering av helsetjenestene. Kommuner i Norge har valgt ulike tilnærminger til disse anbefalingene, hvor tillitsmodellen er ett alternativ. I tillitsmodellen beskrives tillit som en strategi og arbeidsform med formål om å skape bedre tjenester til innbyggerne og bedre samhandling mellom kommunen og innbyggerne. Modellen legger opp til en nedtoning av bestiller-utfører-modellens skille mellom tildelingskontor og utøvende helsepersonell, og oppfordrer til organisering av tverrfaglige avdelinger framfor profesjonsbaserte avdelinger. Intensjonen er mindre, selvstyrte tverrfaglige team hvor de ansatte, sammen med brukerne og deres pårørende, skal forme tjenestene brukerne har behov for, beslutte vedtakstid og omfang av tjenestene. Det handler om involvering av tjenestemottakere og pårørende i beslutninger som angår dem, og det handler om medarbeidere som får økt tillit til å gjøre faglige vurderinger av behov for tjenester og justere disse ved endret helsetilstand. Målet er blant annet å skape fleksible og individuelt tilpassede tjenester, og avhandlingen søker å undersøke spørsmålet om hvordan tillitsmodellen er med på å muliggjøre denne skreddersømmen av hjemmebaserte helsetjenester. Avhandlingen er basert på kvalitative data, en fortolkende tilnærming, med utgangspunkt i en konstruktivistisk kunnskapsforståelse. Fire artikler presenteres i avhandlingen. Den første beskriver behovsidentifiseringsprosessen som ble gjennomført for å utarbeide relevante forskningsspørsmål. Prosessen var inspirert av James Lind Alliance og involverte representanter fra den hjemmebaserte helsetjenesten, tjenestebrukere, pårørende, og andre interessenter innen feltet. De tre andre artiklene baserer seg på empiriske data samlet inn fra mars 2021 til april 2023, gjennom observasjoner av møter innen hjemmebaserte helsetjenester, individuelle- og fokusgruppeintervjuer med ansatte i hjemmebaserte helsetjenester, og individuelle intervjuer med pårørende. Studien er gjennomført i en stor kommune i Norge. Tematisk analyse ble brukt til å systematisere og tolke mønstre på tvers av datamaterialet. Bakkebyråkrati (Street-level bureaucracy), inspirert av Lipsky, er benyttet som teoretisk perspektiv, sammen med tidligere forskning for å diskutere funnene. Funnene indikerer at arbeidet med å skape fleksible og individuelt tilpassede tjenester gjennom en ny strukturering av hjemmebaserte helsetjenester som beskrevet i tillitsmodellen er komplekst og sammensatt. Ved å strukturere førstelinje-arbeiderne inn i tverrfaglige team uten å endre rammene rundt blir det nødvendig for de ansatte å balansere rammene som følger bestiller-utfører-modellen opp mot tillitsmodellens intensjon, og deres eget faglige ansvar inn i det daglige arbeid med brukerne og deres pårørende. I spenningsrommet oppstår det noen paradokser for de ansatte i det de skal benytte det faglige handlingsrommet tillitsmodellen tilbyr, hvilket igjen medfører at det å tilby fleksible og individuelt tilpassede tjenester blir utfordrende. Videre viser funnene at det å være adskilt fra kolleger innen samme profesjon eller de som innehar samme oppgaver og/eller ansvar, resulterer i et behov for dobbel tilhørighet. For å utnytte den profesjonelle og faglige kompetansen påpekes viktigheten av ikke bare å være organisert i et tverrfaglig team, men samtidig også opprettholde en tilhørighet til deres profesjonelle og faglige miljø. Tillitsmodellen peker på involvering av brukere og pårørende som nødvendig for individuell tilpasning av tjenestene. Funnene i denne avhandlingen indikerer at involveringsprosessen er mangefasettert, men uuttalte forventninger og ønske om situasjonsavhengig involvering ser ut til å være hovedutfordringene, noe som hindrer samskapning av tjenestene. Oppsummert argumenterer denne avhandlingen for at tillitsmodellens mål om å skape fleksible og individuelt tilpassede tjenester møter barrierer med tanke på strukturene som begrenser de ansattes muligheter til fullt ut å utøve det faglige handlingsrommet de er gitt. Det anbefales at politikere, ledere og ansatte innen hjemmebaserte helsetjenester er oppmerksomme på, og tar med disse resultatene i videre planlegging av nye løsninger, endrede arbeidsmetoder eller omstrukturering av hjemmebaserte helsetjenester.