The Indirect Costs of Caring for a Child with a Disability

Sammendrag

Å ta vare på og ha omsorgen for et barn med en funksjonsnedsettelse kan være både utfordrende og berikende. De fleste slike familier møter utfordringer med å balansere yrkesaktivitet og familieansvar. Dette reiser spørsmålet om samfunnet klarer å tilby tilstrekkelig støtte for å møte familienes ekstra omsorgskrav. Empiriske studier har vist både direkte og indirekte kostnader forbundet med det å ha omsorg for et barn med en funksjonsnedsettelse. Begge typer kostnader er knyttet til de ekstra omsorgspliktene som foreldrene står overfor. Det mangler kunnskap om konsekvensene for arbeidsdeltakelse og helse av å ha et barn med en funksjonsnedsettelse, samt hvilke mekanismer som ligger bak slike konsekvenser. Det har også vært lite longitudinell forskning for å forstå hvordan det å ha omsorg for et barn med en funksjonsnedsettelse påvirker foreldrenes arbeid og helse over lengre tid. I lys av disse begrensningene, sikter denne doktorgradsavhandlingen mot å bidra til mer kunnskap om de indirekte kostnadene ved å ha omsorg for et barn med en funksjonsnedsettelse. Mer spesifikt, med bruk av norske registerdata, stiller denne avhandlingen følgende overordnete spørsmål: I hvilken grad påvirker barnets funksjonshemming foreldrenes arbeid og helse over tid? Avhandlingen består av tre artikler. De analyserer landsomfattende registerdata forvaltet av Statistisk sentralbyrå, særlig Nasjonal utdanningsdatabase, Det sentrale folkeregisteret og FDTrygd. Artikkel 1 undersøkte den langsiktige effekten av å ha omsorg for et barn med en funksjonsnedsettelse på foreldrenes situasjon på arbeidsmarkedet. Utvalget inkluderte alle barn som ble født fra 2004 til 2011 samt deres respektive mødre og fedre (samlet n = 2.955.735). Resultatene viste hvordan det å ha et barn med en funksjonsnedsettelse har negativ effekt på foreldrenes arbeidsdeltakelse, arbeidstimer og arbeidsinntekt. De observerte negative konsekvensene var mer uttalt blant mødre enn fedre, og blant foreldre med omsorg for barn med mer alvorlige funksjonsnedsettelser. Videre var de negative konsekvensene mer markante for de som har omsorg for barn i skolealder. Det å ha omsorg for et barn med mer alvorlige funksjonsnedsettelser reduserte fedrenes arbeidsinntekt noe, men hadde liten innvirkning på antall arbeidstimer eller deltakelsen i arbeidsmarkedet. Artikkel 2 undersøkte forholdet mellom mekaniske og psykososiale jobbeksponeringer og sykefravær blant mødre med barn med og uten funksjonsnedsettelser. Utvalget var begrenset til barn født mellom 2005-2013 (n = 147.507), og deres respektive mødre. Etter å ha tatt hensyn til jobbeksponeringer og andre mulige bakenforliggende faktorer, viste funnene at mødre med barn med funksjonsnedsettelser hadde flere sykefraværsdager enn andre mødre. Interaksjonsanalysene tyder på at mekaniske og psykososiale yrkeseksponeringer hadde noenlunde samme effekt på forskjellene i antall sykefraværsdager mellom de to gruppene av mødre. Den tredje artikkelen undersøkte forskjeller i tilbakevending til arbeid to år etter fødselen mellom mødre til barn med og uten funksjonsnedsettelser, samt de mekanismene som lå bak disse forskjellene. Utvalget inkluderte barn som ble født mellom 2007-2013 (n = 107.298), og deres respektive mødre. Analysene viste at mødre til barn med funksjonsnedsettelser hadde lavere sannsynlighet for å komme tilbake til arbeid etter fødselen, sammenlignet med andre mødre. Funnene viser en stabil forskjell mellom de to gruppene av mødre, selv etter justering for sosiodemografiske og jobbrelaterte variabler. Faktorene som hadde sterkest innvirkning på mødres tilbakevending til arbeid var psykososiale jobbeksponeringer og utdanningsnivå. Mekaniske jobbeksponeringer, innvandrerbakgrunn og familiestruktur hadde en moderat assosiasjon med mødres tilbakevending til arbeid. Mødrenes alder ved fødsel og antallet yngre barn hadde svakere innvirkning på mødres tilbakevending til arbeid. Interaksjonsanalysene viste at utdannelsesnivå, skilsmisser og mekaniske jobbeksponeringer hadde ulik betydning på tilbakevending til arbeid mellom mødre med og uten et barn med en funksjonsnedsettelse. Overordnet sett peker resultatene i avhandlingen mot at de observerte, betydelige og stabile forskjellene i sysselsetting og helseutfall mellom foreldre til barn med og uten funksjonsnedsettelser kan være relatert til de ekstraordinære omsorgsoppgavene knyttet til barns funksjonsnedsettelser. Det er spesielt mødrene som opplever slike negative virkninger, og dette forekommer selv i et land som Norge der velferdsstatens støtteordninger for denne gruppen av mødre er relativt robuste og omfattende, sammenlignet med andre land. Resultatene understreker at det er behov for mer støtte til mødre til barn med funksjonsnedsettelser, for å oppnå en bedre balanse mellom arbeids- og familieliv for denne gruppen av mødre.