Boundaries, teamwork dynamics and power

Conceptualising central aspects of interprofessionalism in health and social care

Sammendrag

Med utgangspunkt i tjenesteområdet ‘psykisk helse og rus’, undersøker denne avhandlingen hvordan profesjonsutøvere med ulik helse- og sosialfaglig bakgrunn jobber sammen som et team, og hvordan vi kan konseptualisere sentrale aspekter ved interprofesjonelt teamarbeid. Generelt kan vi si at interprofesjonelt teamarbeid er vellykket når hvert enkelt teammedlem har en definert rolle og utfører den med stor presisjon, samtidig som de forstår og respekterer rollen og bidraget til de andre. Denne typen samarbeid kan være utfordrende, og krever høy grad av kunnskap og fleksibilitet fra de profesjonelle som er ansatt i tjenestene. Spesielt innenfor psykisk helse- og rusarbeid, har pasienter ofte sammensatte utfordringer med dårlig somatisk helse, psykiske lidelser, rusavhengighet, dårlig økonomi, mangel på egnet bolig etc. For å oppnå tilstrekkelige helse- og sosialtjenester for denne gruppen er man avhengig av at profesjonsutøvere med ulik kunnskap og kompetanse jobber sammen. Mye forskning på interprofesjonelt teamarbeid har satt søkelys på den sosiale dynamikken som oppstår mellom profesjonsutøvere som et viktig premiss for vellykket samarbeid. Inspirert av denne litteraturen, utforsker denne avhandlingen sosiale faktorer som kan ha påvirkning på interprofesjonell interaksjon. Avhandlingen er basert på en etnografisk studie. Datamaterialet består av 14 sesjoner med deltagende observasjon og 18 dybdeintervjuer med helse- og sosialfagarbeidere som jobbet i tre forskjellige interprofesjonelle team i Norge. Analysen av datamaterialet vister at interprofesjonelt teamarbeid i stor grad dreier seg om aspekter som profesjonelle grenser og roller, indre teamdynamikk og maktstrukturer. Dette er teamtikker som er nøye gjennomgått i forskningen. Likevel, sammenlignet med mye tidligere forskning som går i dybden med de individuelle aspektene, går denne avhandlingen ut i bredden ved å sammenstille ulike analytiske konsepter og perspektiver. Mer spesifikt består avhandlingen av tre forskningsartikler, som hver presenterer en analytisk modell laget ut fra en konseptuell syntetisering av begreper og perspektiver funnet i den eksisterende litteraturen, for deretter å diskutere modellenes relevans utfra det innsamlede empiriske materialet. I den første artikkelen diskuteres ulike logikker for profesjonelle grenser og roller. Begrepet ‘logikk’ referer til resonnementer om hvordan den sosiale verden fungerer. Ved å utforske litteraturen på feltet, argumenterer artikkelen for tre logikker som er synliggjort i tidligere studier. Disse tre logikkene er: 1) assimilering, det vil si å adoptere andre profesjoners arbeid; 2) segregering, altså, forsvare grenser og adskille ulike profesjonelle roller, og 3) integrering, et perspektiv på komplementaritet mellom profesjonelle roller, perspektiver og kompetanse. Selv om hver logikk er mye forsket på, finner vi ingen studier som diskuterer alle tre logikkene i forbindelse med hverandre. Ved å sammenstille alle tre logikkene, samt undersøke når, hvordan og hvorfor hver logikk kommer i spill, fremhever vi i artikkelen viktigheten av å inkludere alle tre. Ved å undersøke alle tre logikkene gir artikkelen et bredere og mer omfattende syn på interprofesjonelt teamarbeid. Avhandlingens andre artikkel retter fokus mot indre teamdynamikker og hvordan teammedlemmer med ulik profesjonsfaglig bakgrunn forholder seg til hverandre (på måter som går utover dynamikken i profesjonelle grenser). I tidligere studier har tre modi vist seg å være fremtredende: 1) diversitet, 2) friksjon og 3) harmonisering. Selv om de tre ofte er diskutert i forbindelse med interprofesjonelt teamarbeid, finnes ingen empiriske studier som undersøker de i kombinasjon. Ved å sammenfatte alle tre modi i en ‘ideal-type modell’, diskuterer jeg i artikkelen funksjonene og risikoene ved hver modus, samt betydningen av dynamikken mellom dem. I artikkelen argumenteres det for å undersøke alle tre modusene i kombinasjon for å bedre forstå den indre teamdynamikken. For eksempel peker studiets resultater på diversitet i profesjonell kompetanse og den friksjonen dette skaper som et viktig grunnlag for at interprofesjonelt teamarbeid skal nå sitt fulle potensial. Imidlertid, for at slik friksjon ikke skal ende i ødeleggende konflikt, er harmoniserende elementer som tillit og respekt mellom teammedlemmer viktig da dette bidrar til å balansere forholdet mellom mulige motstridene profesjonelle perspektiver. I avhandlingens tredje artikkel utforskes maktstrukturene som ligger i interprofesjonelt helseog sosialarbeid. Mye forskningslitteratur på feltet diskuterer hvordan interprofesjonelt teamarbeid, på den ene siden, har et potensiale til både å skape et skifte mot et mer egalitært samspill mellom profesjonsutøverne, men på den andre siden, bidrar til opprettholdelse av hierarkiske maktstrukturer. Med utgangspunkt i et mulig misforhold mellom ‘hva folk sier, og hva folk gjør’ formulerer vi i artikkelen en modell basert på spenningen mellom egalitære og hierarkiske teamidealer. Modellen består av fire posisjoner: 1) egalitarisme artikulert og realisert, 2) egalitarisme artikulert, hierarki realisert, 3) hierarki artikulert, egalitarisme realisert, og 4) hierarki artikulert og realisert. Selv om de empiriske funnene ikke støttet noen av disse posisjonene hver for seg, er modellen interessant da det viser hvordan de profesjonelle kan operere på tvers av dem. Artikkelen er nyskapende ved at den diskuterer hvordan interprofesjonelt teamarbeid kan fungere innenfor en kontekst av både hierarki og egalitarisme.