Yrkeskompetanse i spenningsfeltet mellom tradisjon og kontinuerlig endring

En undersøkelse av kompetansebehovet i mediegrafikerfaget og av hvordan lærlinger kan utvikle yrkeskompetanse gjennom opplæring i skole og bedrift

Sammendrag

I denne avhandlingen undersøker jeg kompetansebehovet i mediegrafikerfaget. Særlig ser jeg på hvordan lærlinger kan utvikle yrkeskompetanse gjennom opplæring i skole og bedrift. Fokuset for avhandlingen har vært hva som er sentral kompetanse i et yrke hvor arbeidsmåtene stadig endres på grunn av den teknologiske utviklingen. Undersøkelsen handlet også om hvordan lærlinger utvikler yrkeskompetanse på arbeidsplasser under endring, og hva som påvirker sammenhengen mellom opplæring i skole og bedrift. I avhandlingen anvender jeg teoretiske perspektiver som belyser helheten og flerdimensjonaliteten i yrkeskompetansen. Teori jeg tar i bruk omhandler også hvordan opplæringen kan organiseres slik at elever og lærlinger utvikler den ønskede kompetansen. Jeg anvender et kvalitativt forskningsdesign. Avhandlingen er artikkelbasert, og består av tre artikler. Hovedproblemstillingen er: Hva er kompetansebehovet i mediegrafikerfaget, og hvordan kan lærlinger utvikle yrkeskompetanse gjennom opplæring i skole og bedrift. Artikkel 1 undersøker hva som påvirker mediegrafikerlærlingenes opplevelse av sammenheng mellom opplæring i skole og bedrift. Følgende forhold viste seg å være vesentlige: Mulighetene til spesialisering i valgt yrke, og samarbeid mellom skoler og bedrifter om praksisperioder i bedrift. Mulighetene til spesialisering hang sammen med yrkeskompetansen i lærerteamene, men også med hvordan eksamensforskriftene for tverrfaglig eksamen på VG2 ble tolket. Samarbeidet mellom skoler og bedrifter om praksisperioder var generelt lite utviklet, men resultatene viser at det kan være potensial for å videreutvikle dette samarbeidet. Artikkel 2 undersøker kompetansebehovet i mediegrafikerfaget. Den studerer også yrkesrelevansen av skoleopplæringen, og spør hvordan det kan legges til rette for yrkesrelevant opplæring i det nye utdanningsprogrammet for IKT og medieproduksjon. Undersøkelsene i bedriftene viser at mediegrafikere må ha høy helhetlig kompetanse i design og produksjon av elektroniske og trykte medier, men også i kundebehandling. Tverrfaglig skoleopplæring knyttet til helhetlige autentiske medieproduksjoner er vesentlig for at skoleopplæringen skal være yrkesrelevant. Resultatene peker mot at læreplanene på VG3 bør ta utgangspunkt i beskrivelser av den helhetlige kompetansen som kreves i mediegrafikerfaget. For at elever og lærlinger skal utvikle denne kompetansen, må læreplanene bygge på analyser av hvordan det kan legges opp til systematisk progresjon gjennom utdanningsløpet. Opplæringspraksiser med fokus på samarbeid mellom skoler og bedrifter om reelle oppdrag i skolen, og perioder med praksis i bedrifter, bør videreutvikles og styrkes. Artikkel 3 undersøker hvordan mediegrafikerlærlingene utvikler yrkeskompetanse på arbeidsplasser hvor teknologien er i kontinuerlig endring. At lærlingene deltok i det lokale praksisfellesskapet på arbeidsplassene var ikke tilstrekkelig som grunnlag for deres kompetanseutvikling. Lærlingenes utvikling foregikk i en vekselvirkning mellom den lokale praksisen, kurs i regi av opplæringskontoret, og ressurser på internett. På noen av arbeidsplassene fungerte lærlingene som eksperter på digitale verktøy. De kunne bidra i opplæringen av kollegaer og til endring og videreutvikling av produksjonen. Avhandlingen bidrar med kunnskap om hva som er sentral yrkeskompetanse i mediegrafikerfaget, og hvordan yrkesrelevant opplæring kan legges opp i skole og bedrift. Selv om design, teknologi og kommunikasjon er vesentlige aspekter ved den helhetlige yrkeskompetansen i yrket, viser resultatene at designkompetansen er grunnleggende. Det er en forutsetning at yrkesutøverne behersker teknologien, men teknologien er verktøy det er nødvendig å mestre for å utforme designet. I det daglige arbeidet i bedriftene framsto de ulike aspektene ved yrkeskompetansen som en integrert helhet. Opplæringen i både skole og bedrift må derfor legges opp slik at elever og lærlinger får arbeide med helhetlige yrkesoppgaver. Avhandlingen viser at lærlingeordningen kan fungere innovativt ved at den bidrar til kompetanseutvikling for enkeltindivider og bedrifter, og til å videreutvikle yrker. Resultatene viser at det er krevende både for den enkelte lærer, lærerteamene og skolene å skape yrkesrelevant opplæring. Lærlingene i studien har ulike erfaringer med yrkesrelevansen av opplæringen utfra hvilken skole de har gått på. Avhandlingen viser at det på enkelte skoler ble utviklet opplæringspraksiser som er yrkesrelevante og gir god sammenheng mellom opplæring i skole og arbeidsliv. Disse praksisene søkte å overskride skillet mellom opplæring i skole og bedrift ved å ta i bruk arbeidslivsbaserte arbeidsmåter – som reelle oppdrag for kunder. Det er viktig for yrkesrelevansen til det nye utdanningsprogrammet for IKT og medieproduksjon at disse formene for opplæring blir utviklet videre.