The Labour Progression study (LaPS). Assessing labour progression using different guidelines

Maternal and neonatal outcomes

Sammendrag

Partogram og retningslinjer brukes til å vurdere og overvåke fremgang i fødsel, med hensikt om å identifisere langsom fremgang og også bestemme hensiktsmessig behandling. Det er ingen konsensus om en normal fødsels varighet eller start av fødsel og derfor heller ingen konsensus om hvilke retningslinjer som best egner seg til klinisk bruk for å vurdere fremgang av fødsel. Andelen intervensjoner under fødsel, spesielt akutte keisersnitt og stimulering av rier med oksytocininfusjon er stigende både nasjonalt og internasjonalt og interessen for å forstå fødselsprogresjon har økt markant. Forskning antyder at noen intervensjoner, som for eksempel akutte keisersnitt og stimulering med oksytocin i fødsel utføres for tidlig i henhold til de retningslinjer som er rådende på fødselsinstitusjonene vedrørende vurdering av progresjon av fødsel. Dette betyr at fødsler som har langsom fremgang potensielt kan bli feilklassifisert som unormal progresjon og dermed øker sjansen at kvinnene blir utsatt for et unødvendig inngrep. Den overgripende hensikten med studien var å undersøke hvordan to ulike retningslinjer for vurdering av fremgang i fødsel, WHO partogrammet og Zhangs retningslinjer, påvirker maternelle og neonatale kliniske utkomme hos førstegangsfødende kvinner med et barn i hodeleie og spontan start av fødselen ved termin. Mål (I) Å undersøke frekvensen av keisersnitt gjort i aktiv fødsel. (II) Å undersøke frekvensen av ri stimulering med oksytocin. (III) Å undersøke fødselens varighet i de forskjellig fødselsfasene. Vi planla, initierte og gjennomførte Fødselsprogresjonsstudien (LaPS) i henhold til signert protokoll. LaPS er en multisenter kluster randomisert studie og datainnsamlingen blev utført fra desember 2014 til januar 2017. Alle dataene som er presentert i de tre artiklene og som utgjør avhandlingen, er basert fra LaPS. Totalt er 14 sykehus inkludert i studien og disse sykehusene danner klusterne og ble randomisert (1: 1) til kontrollgruppe eller til intervensjonsgruppe. Randomiseringen var computer generert og stratifisert av tidligere proporsjonene av keisersnitt og antall fødsler på fødestedene. Kvinnene i kontrollgruppen forholdt seg til WHO partogrammet og kvinnene i intervensjonsgruppen forholdt seg til Zhangs retningslinjer. Det var totalt 11 615 mulige deltager, og 7.277 (62.7 %) kvinner hadde et signert samtykke og blev dermed inkludert i analysene. Antall akutte keisersnitt var 271 (6,8 %) i Zhang gruppen og 196 (5,9 %) i WHO gruppen, og det var ingen forskjell mellom de to gruppene. Imidlertid blev det observert en markant reduksjon av akutte keisersnitt i både Zhang og WHO-gruppene med henholdsvis 26,5 % og 37,8 %. Stimulering med oksytocin blev brukt hos 1658 (41.7 %) kvinner i Zhang-gruppen sammenlignet med 1561 (47.2 %) kvinner i WHO-gruppen, uten at det var noen statistisk signifikant forskjell mellom gruppene. I Zhang-gruppen blev 24.1 % av kvinnene stimulert med oksytocin før cervix var dilatert 6 centimeter jamført med 28.4 % i WHO-gruppen og videre blev 18.5 % av kvinnene i Zhang-gruppen og 23.2 % i WHOgruppen stimulert med oksytocin uten at langsom fremgang var identifisert. Fødselsvarighet i de ulike fasene oppgis i justerte median tider. Tiden i fødsel var 7,0 timer i Zhang-gruppen, sammenlignet med 6,2 timer i WHO-gruppen; medianforskjellen var 0,84 timer med 95 % konfidensintervall [CI] (0,2–1,5). Tiden i første stadium var 5,6 timer i Zhang-gruppen sammenlignet med 4,9 timer i WHO-gruppen; medianforskjellen var 0,66 timer med 95 % CI (0,1–1,2). Den tilsvarende tiden i andre stadium var 88 og 77 minutter; medianforskjellen var 0,18 timer med 95 % CI (0,1–0,3). Det var ikke identifisert noen dødsfall hos mødre eller nyfødte i løpet av studieperioden. Oppsummert, viste resultatene ingen signifikante forskjeller i andelen av akutte keisersnitt eller stimulering med oksytocin mellom de to studiegruppene. Imidlertid var det mindre sannsynlig at kvinner i Zhang-gruppen ble stimulert med oksytocin før seks centimeter dilatasjon av cervix. Videre blev det også observert en total lengre tid i fødsel, i første og i andre stadium av fødselen hos de kvinnene i Zhang gruppen sammenlignet med WHO gruppens kvinner. Funnene fra LaPS bidrar med viktig obstetrisk kunnskap vedrørende å forholde seg til to ulike retningslinjer for vurdering av fremgang i fødsel og resultatene kan påvirke dagens kliniske praksis. Avhandlingen fremhever utfordringen om standard retningslinjer for vurdering av fødselsprogresjon skal være normative og videre genererer det tanker om hvorvidt det bør tas hensyn til individuelle variasjoner ved vurdering av fremgang i fødsel. Avhandlingen bidrar med robust informasjon til den nasjonale og internasjonale diskusjonen om hvordan man kan redusere unødvendige intervensjoner.