Knowledge and ambiguity

How GPs manage tensions between systemic biomedical ideals and medically unexplained symptoms

Sammendrag

Avhandlingen utforsker håndteringen av tvetydighet i medisinsk arbeid, og forholdet mellom kunnskap og tvetydighet mer overordnet. Som case utforskes håndteringen av ‘medisinsk uforklarte plager og sykdommer’ (MUPS), en kategori av helseplager som er allment ansett som tvetydige i sin natur, årsak og behandling. Selv om MUPS i økende grad er gjenstand for medisinsk forskning, har slike plager vært relativt lite studert i sosiologi og samfunnsvitenskapene. Spesielt er det få sosiologiske undersøkelser av profesjonelles perspektiver og arbeid relatert til MUPS. I denne avhandlingen undersøkes derfor MUPS som et profesjonelt problem, som problemer leger står overfor i arbeidet med tvetydige medisinske saker som MUPS. Fokus er på allmennleger og primærhelsetjenesten, siden MUPS hovedsakelig håndteres i allmennpraksis. Selv om det er grundig dokumentert i den medisinske forskningslitteraturen at allmennleger synes MUPS er vanskelig arbeid, er det i mindre grad kjent hvorfor de syns det og hva de tror de kan gjøre med saken. Dette er de sentrale spørsmålene som undersøkes her: Hva er det som gjør MUPS til vanskelig arbeid og hvordan håndteres disse vanskene? Disse spørsmålene utforskes ved å analysere data fra fokusgrupper og oppfølgingsintervjuer med allmennleger som arbeider i Norge, og fra en dokumentstudie av medisinske forskningsartikler i vitenskapelige tidsskrift. Basert på arbeider fra kunnskapssosiologi, kultursosiologi og medisinsk historie, konseptualiseres allmennlegers arbeid med å håndtere tvetydighet som en form for grenseflatestyring («interface management»), en kunnskapsbasert styring av koblingene mellom kategorier, personer, institusjoner og systemer. Denne begrepsfestingen posisjoner allmennlegene som operatører i komplekse sosiale systemer bestående av ulike grenseflater, og antyder at en viktig del av arbeidet deres er å styre forbindelsene mellom disse grenseflatene, for på den måten å løse medisinske problemer. Slik antydes samtidig relevansen av systemisk forankring og institusjonelle ordninger for håndteringen av tvetydighet. Basert på fire empiriske artikler foreslår avhandlingen 1) at vanskene forbundet med å jobbe med MUPS (i alle fall delvis) er resultat av friksjoner mellom systemiske idealer fra biomedisinen og kliniske realiteter; og 2) at håndtering av disse friksjonene krever kreativ og refleksiv grenseflatestyring, basert på et bredt kunnskapsrepertoar. Fra et biomedisinsk perspektiv stilles det visse forventninger til helseplager, og MUPS bryter med disse forventningene. Selv om dette i seg selv ikke behøver skape problemer, har helsevesenet og helsebyråkratiet gjort biomedisinen til et regulatorisk ideal i spørsmål om helse og sykdom. I arbeidet med MUPS opplever legene på ulike måter å komme i konflikt med dette idealet. Som respons forsøker legene (i varierende grad) å håndtere og tilpasse seg selv og sine institusjonelle omgivelser for på den måten å fjerne eller glatte over friksjonen mellom de håndhevede biomedisinske idealene og den kliniske virkeligheten. Argumentet er altså at biomedisinen, som et regulatorisk ideal, gjør MUPS til tvetydig og problematisk arbeid, og at leger strever på forskjellige måter for å håndtere disse problemene ved å omstille seg selv og systemet til de praktiske utfordringen de har foran seg. Avhandlingen antyder at medisinsk kunnskap, som ressurs og begrensning, er involvert i både å skape og å håndtere medisinsk tvetydighet. Tvetydigheten er med andre ord forårsaket vel så mye av det vi vet som av det vi ikke vet. Avhandlingen bidrar teoretisk til den medisinske kunnskapssosiologien og profesjonssosiologien, og til den substansielle forståelsen av MUPS som et medisinsk problem i helsevesenet og helsebyråkratiet.