Cost of Illness due to Back Pain in Older People:

Healthcare utilization, modifiable prognostic factors, and the measurement properties of self-reported productivity loss using the iMTA Productivity Cost Questionnaire

Sammendrag

Bakgrunn: Ryggsmerter medfører betydelige individuelle og samfunnsmessige kostnader. Med utgangpunkt i en aldrende befolkning og et økende antall eldre med ryggsmerter, forventes disse kostnadene å øke i årene som kommer. For å forbedre bruken av begrensede helseressurser og redusere den økonomiske belastningen på helsevesenet, er det viktig å kartlegge helsetjenesteforbruk, relaterte kostnader samt å identifisere modifiserbare prognostiske faktorer for høye kostnader relatert til helsetjenesteforbruk. Ingen slike studier har blitt utført på et utvalg av utelukkende eldre personer, til tross for at forekomsten av å søke helsehjelp for ryggsmerter øker med alderen. For å fremme helhetlige helseøkonomiske vurderinger, er det behov for valide generiske instrumenter som måler produktivitetskostnader. Produktivitetskostnader reflekterer ofte en stor del av de totale kostnader knyttet til helse- og helsetiltak.

Formål: Det overordnede formålet med denne avhandlingen var å utvikle ny kunnskap om kostnader relatert til ryggsmerter blant eldre personer; å beskrive helsetjenesteforbruk og estimere relaterte kostnader blant eldre personer som søker primærhelsetjeneste på grunn av ryggsmerter (artikkel I) samt å identifisere modifiserbare prognostiske faktorer for høye kostnader relatert til helsetjenesteforbruk (artikkel II). Et sekundært formål var å evaluere måleegenskapene til «the iMTA Productivity Cost Questionnaire (iPCQ)» (artiklene III og IV).

Metode: Artiklene I og II ble utført ved bruk av et kohortstudiedesign med ett års oppfølging. Data fra «Back Complaints in the Elders (BACE)» konsortiet i Norge (BACE-N) og Nederland (BACE-D) ble brukt. BACE-N inkluderte 452 personer i alderen ≥ 55 år som søkte norsk primærhelsetjeneste på grunn av en ny episode med ryggsmerter. BACE-D inkluderte 675 personer i alderen > 55 år som søkte nederlandsk primærhelsetjeneste på grunn av en ny episode med ryggsmerter. I artikkel I ble helsetjenesteforbruk og relaterte kostnader beskrevet for hele BACE-N utvalget og for personer med ulike risikoprofiler i henhold til «the STarT Back Screening Tool (SBST)». I artikkel II ble potensielle modifiserbare prognostiske faktorer for høye kostnader relatert til helsetjenesteforbruk identifisert i BACE-N, deretter ble funnene replikert i BACE-D. I artiklene III og IV ble innholdsvaliditet, konstruktvaliditet, og kriterievaliditet samt test-retest reliabilitet av iPCQ evaluert i to forskjellige norske utvalg. Artikkel III var en tverrsnittstudie, med en test-retest-vurdering, av 115 pasienter med muskel- og skjelettplager henvist til poliklinisk rehabiliteringsklinikk. Artikkel IV var en tverrsnittstudie, inkludert offentlig registerdata for sykefravær målt ett år retrospektivt, av 144 personer som hadde vært sykemeldt i minst fire uker på grunn av muskel- og skjelettplager.

Hovedresultater og konklusjoner: I artikkel I ble ett års gjennomsnitts- og median totalkostnad per pasient estimert til henholdsvis €825 og €364. Den største kostnadskategorien var primærhelsetjenestekonsultasjoner (56% av totale kostnader). Bildediagnostikk frekvensen var 34 %. Totalt 34-45% av pasientene brukte medisiner, den mest brukte typen var paracetamol (27-35 % av pasientene). Pasienter med middels og høy risiko for vedvarende funksjonsbegrensende ryggsmerter, ifølge SBST, hadde et signifikant høyere helsetjenesteforbruk sammenlignet med pasienter med lav risiko. I artikkel II ble fire modifiserbare prognostiske faktorer assosiert med høye kostnader relatert til helsetjenesteforbruk identifisert og replikert: en høyere grad av smerteintensitet, funksjonsbegrensninger og depresjon samt en lavere grad av fysisk helserelatert livskvalitet. I artikkel III ble innholdsvaliditeten til iPCQ funnet å være tilstrekkelig, konstruktvaliditeten ble bekreftet, og test-re-test reliabiliteten var akseptabelt. I artikkel IV viste selvrapportert produktivitetstap målt med iPCQ godt samsvar med offentlig registerdata for forekomst og varighet av langtidssykefravær. Imidlertid dekker ikke iPCQ deltidssykefravær og overestimerte antall dager med fullstendig sykefravær med median 17 dager.

Implikasjoner: Denne avhandlingen gir kunnskap som kan brukes til å informere bruken av knappe helseressurser og redusere den økonomiske belastningen av ryggsmerter på helsevesenet. Å redusere bruken av bildediagnostikk og paracetamol ser ut til å være viktige områder for kvalitetsforbedring i primærhelsetjenestebehandlingen av eldre pasienter med ryggsmerter. I tillegg er smerteintensitet, funksjonsbegrensninger, depresjon og fysisk helserelatert livskvalitet mulige målområder for intervensjoner rettet mot å redusere høye kostnader knyttet til helsetjenesteforbruk blant disse pasienter. Videre gir denne avhandlingen kunnskap som kan fremme gjennomføringen av helhetlige helseøkonomiske vurderinger, hvor produktivitetskostnader er inkludert. Instrumentet iPCQ kan anbefales som et nyttig verktøy for å måle tre viktige komponenter av produktivitetskostnader blant personer med muskel- og skjelettplager: sykefravær, sykenærvær og kostnader knyttet til ulønnet arbeid.