Skriftserien

Hand hygiene, infection prevention and antibiotic use in nursing homes

2025-01-31T13:28:44+01:00

Bakgrunn: Helsetjenesteassosierte infeksjoner (HAIs) er en stor trussel mot pasientsikkerheten. Beboere på sykehjem er spesielt sårbare for alvorlige konsekvenser ved en infeksjon, som sykehusinnleggelse og død, på grunn av sannsynligheten for redusert immunforsvar, flere kroniske sykdommer, polyfarmasi og ofte kognitiv svikt. Mange HAIs kunne vært unngått, og god håndhygiene er det mest kostnadseffektive forebyggende enkelttiltaket vi har mot spredning av infeksjoner. Infeksjoner blir ofte behandlet med antibiotika. Unødvendig bruk av antimikrobielle legemidler kan øke den antimikrobiellresistens, noe som anses som ett av de største globale folkehelseproblemene. Få studier har forsket på hvordan man kan bedre håndhygienen på sykehjem, og ingen fra Norge.

Hensikt: Denne studien hadde som mål å prøve ut nye metoder for å oppnå en langvarig atferdsendring i håndhygienepraksis, blant helsepersonell på sykehjem. Studien har utforsket håndhygienepraksis blant helsepersonell (Artikkel I), og infeksjoner og antibiotikabruk blant beboerne (Artikkel II). Videre ble effekten av intervensjoner vurdert, på både håndhygienepraksis og antall infeksjoner og antibiotikabruk i sykehjem (Artikkel III).

Metode: Denne kvasieksperimentelle studien inkluderte 22 sykehjemsavdelinger. Avdelingene rapporterte ukentlig om infeksjoner og antibiotikabruk i 18 måneder, fra februar 2021 til august 2022. Håndhygieneetterlevelse ble gjennomført med bruk av Verdens helseorganisasjon (WHO) sitt validerte observasjonsskjema. Observasjonene ble gjennomført i februar og mars 2021 og i september og oktober 2022. Etter seks måneder ble tre avdelinger som hadde gjennomsnittlige verdier av håndhygieneetterlevelse og infeksjonsrater valgt til å implementere intervensjoner, basert på Banduras teori om atferdsendring. De resterende 19 avdelingene fungerte som kontrollavdelinger og fortsatte normal praksis. Intervensjonene ble designet av tre forskjellige grupper: fagutviklingssykepleiere og ledere, “bedside” helsepersonell, og forskere som samarbeidet med sykepleierstudenter. Intervensjonene var basert på “social cognitive theory” og WHO’s multimodale modell, og besto av undervisning, plakater, ultrafiolett-lysboks og intervjuer.

Resultater: I den første studien (Artikkel I), ble håndhygienepraksis undersøkt i 20 sykehjemsavdelinger under COVID-19-pandemien. Sykepleierstudenter i praksis ved sykehjemmene gjennomførte observasjonene. Totalt ble 7316 indikasjoner observert, og håndhygiene ble utført i 58,3% av dem. Håndhygieneetterlevelsen gikk ned fra februar til mars (65,8% – 51,4%), og det var store variasjoner mellom de ulike avdelingene (26,4 – 83,1%). I tillegg var det forskjeller mellom ulike grupper helsepersonell, hvor håndhygiene ble utført og hvilken type indikasjon. Når helsearbeidere brukte hansker, var etterlevelsen bare 35,3%. I den andre studien (Artikkel II), ble infeksjoner og antibiotikabruk undersøkt gjennom de første seks månedene i 21 sykehjemsavdelinger. Resultatene viste 495 rapporterte infeksjoner, 53 sykehusinnleggelser og 11 dødsfall relatert til infeksjoner. Den totale infeksjonsraten var 5,37 per 1000 liggedøgn. Selv om datainnsamlingen var under COVID-19-pandemien, var urinveisinfeksjoner den vanligste infeksjonen. Av de rapporterte infeksjonene ble 97,6% av dem behandlet med antibiotika. Regresjonsanalyser viste at den største faktoren for økt infeksjon på en avdeling, var å være en korttidsavdeling. Den siste studien (Artikkel III), inkluderte alle de 22 sykehjemsavdelingene. Tre av dem fikk intervensjoner for å forbedre håndhygieneetterlevelsen. Etterlevelsen økte i intervensjonsavdelingene fra 54,7% til 60,9%, mens etterlevelsen gikk ned i kontrollavdelingene fra 59,5% til 51,3%. De tre “etter-indikasjonene” hadde den høyeste etterlevelsen av håndhygiene, og det var også disse som opplevde den største økningen i etterlevelse etter implementeringen av intervensjonene. Håndhygieneetterlevelsen når man brukte hansker forble lav, selv etter intervensjoner (38,9%).

Konklusjon: Håndhygieneetterlevelsen på sykehjem er for lav til å forhindre spredning av alle infeksjoner. Infeksjonsraten i norske sykehjem tenderer mot å være høy, sammenlignet med andre land. Disse funnene understreker behovet for å bedre håndhygieneetterlevelsen blant helsepersonell på sykehjem. Intervensjoner basert på WHO’s multimodale modell og med fokus på atferdsendring kan bedre håndhygieneetterlevelsen.

Between patient participation and healthcare standardization

2025-02-11T08:53:27+01:00

Denne avhandlingen utforsker organiseringen av helsearbeid i håndteringen av håndartrose i skjæringspunktet mellom pasienters deltakelse og helsetjenestens standardisering. Med økende sykdomsbyrde fra kronisk sykdom etterspørres nye måter å organisere helsetjenesten på. Pakkeforløp og oppgavedeling ansees som relevante strategier for mer bærekraftige helsetjenester. Dagens helsetjenester påvirkes også i stigende grad av standardiseringsprosesser sammen med økende krav om aktiv deltakelse fra pasienter. Samtidig endres forholdet mellom pasienter og helsepersonell når samarbeidet går fra å kurere sykdom og gi omsorg til å omhandle partnerskap og samskaping. Slike forandringer har betydning for aktørenes posisjonering og ansvarsområder når beslutninger skal tas rundt håndteringen av kronisk sykdom. Som en følge blir grensene for hvem som skal gjøre hva, når, hvor, hvordan og med hvilken kunnskap og ferdigheter stadig mer usikre og flytende når ansvar skiftes fra helseinstitusjoner og helsepersonell til kroniske syke hjemme. Arbeidsprosesser i helsetjenestene har blitt utforsket og forstått fra ulike fagdisipliner, posisjoner og perspektiver. Et særlig fokus på helseorganisasjoner og helseprofesjoner har ofte utelatt pasienter fra de aktivitetene som er involvert i arbeidsprosesser. Samtidig fokuserer litteraturen om pasienters arbeid på pasientens egeninnsats i håndteringen av kronisk sykdom. Imidlertid har det vært mindre fokus på hvordan pasienters og helsepersonells arbeid er sammenvevd og hvordan disse felles arbeidsprosessene formes av forventninger om pasienters deltakelse og standardisering av helsetjenester. Mot denne bakgrunnen utforsker denne avhandlingen forholdet mellom pasientdeltakelse og standardisering av helsetjenester i organiseringen av arbeidet med å håndtere kronisk sykdom. Avhandlingen er basert på intervjuer med pasienter og helsepersonell, samt observasjoner i kliniske konsultasjoner ved to norske sykehus spesialisert innen revmatologi. Ved å konseptualisere arbeid som handlinger fra pasienter og helsepersonell i forhandlinger om orden og endring på sykehuset, kombinert med aktiviteter knyttet til håndtering av en kronisk sykdom, søker denne avhandlingen å forstå noe av kompleksiteten som moderne helsearbeidsprosesser innebærer. Resultatene presentert i denne avhandlingen er tredelt. For det første formes pasienters handlinger før, under og etter kliniske konsultasjoner av tatt-for-gitt-ideer om håndartrose som noe som er vanlig og forventet med alderen. Dette gjør pasientens arbeid usynlig til tross for betydelige anstrengelser i dagliglivet, og illustrerer hvordan samspillet mellom pasienters og helsepersonells arbeid er forankret i forhandlinger, makt og avhengighet, som ikke bare påvirker beslutningstaking, men også bidrar til å holde pasientenes arbeid uten a syne. Likevel bidrar arbeidet som pasientene gjør med å håndtere kronisk sykdom i betydelig grad til å forbedre sammenhengen mellom de ulike oppgavene og aktørene gjennom sykdomsforløpet. For det andre er sykehusets arbeidsprosesser formet av en hierarkisk orden som påvirker forhandlinger og beslutningstaking. Den diagnostiske organiseringen av oppgaver bevarer revmatologens autoritet og kontroll over retningen på sykdomsforløpet, noe som setter i gang arbeidet til ergoterapeuter som øker sitt ansvar gjennom evidensbaserte anbefalinger innen revmatologi. I denne konteksten tilpasser ergoterapeuter egne terapeutiske oppgaver til revmatologenes medisinske oppgaver, noe som bidrar til å etablere den nødvendige sammenhengen for å holde behandlingsforløpet på rett kurs. Selv om dette arbeidet er sentralt, blir ofte ergoterapeutenes tilpasninger tatt for gitt. For det tredje er kunnskap om håndartrose konstruert fra ulike kunnskapskilder som bringes inn i konsultasjoner gjennom en polyfoni av ideer for å forstå kronisk sykdom. Det å nå nye forståelser i fellesskap fungerer som en katalysator for aktivering av påfølgende oppgaver når makt deles for å ta beslutninger som er forståelige og akseptable for både pasienter og helsepersonell. I denne prosessen bruker helsepersonell standarder som verktøy i stedet for å følge dem fullt ut, noe som gjør det mulig å samle relevante oppgaver til fungerende arbeidsprosesser. På samme måte og ved å stole på helsepersonell som setter dagsordenen, artikulerer pasienter arbeid og bringer oppgaver sammen når de gjør anstrengelser for å koble sin egen livsverden med helsetjenestens verden av standarder. Slike arbeidsprosesser som blir til gjennom samhandling, understreker viktigheten av å håndtere spenninger og viser hvordan arbeidet som blir utført gjennom sykdomsforløpet er en kompleks forhandlingsprosess der aktørene er avhengige av hverandre for å utjevne ujevnheter og konstruere en sammenhengende helhet. Dette sammenføyningsarbeidet fra pasienter og helsepersonell i å manøvrere mellom pasientdeltakelse og standardisering av helsetjenester er ikke oppgaver som er formalisert og tildelt bestemte aktører. Tvert imot blir de tatt for gitt av alle interessenter. Som en følge, får dette artikulasjonsarbeidet sekundær verdi i stedet for å bli anerkjent og opphevet som overordnet arbeid som muliggjør annet arbeid og gir resultater når pasienter og helsepersonell forhandler i lokale situasjoner. I en helsetjeneste i stadig forandring handler det ikke bare om å forberede helsesystemer og helsepersonell på den store pågående endringen i håndtering av kroniske sykdommer. Like viktig er det å sikre at pasienter er tilstrekkelig rustet til å håndtere sin kroniske sykdom i eget hjemmemiljø.

Et rkesdidaktisk aksjonsforskningsprosjekt om ungdom som har falt ut av skolen, men som velger lærekandidatordningen mot fagbrev i salgsfaget gjennom et læringssenter

2025-03-12T15:11:37+01:00

Frafall har i mange år vært et problem i yrkesfaglig videregående opplæring i Norge, og det er et stort behov for kunnskap om og eksempler på hvordan man kan gi en riktig oppfølging og en relevant opplæring til de som har falt ut av skolen. Min bakgrunn for å sette i gang et praktisk aksjonsforskningsprosjekt var utallige møter med ungdom i en slik situasjon gjennom mine 17 år som lærer på videregående og samtidig ungdomsarbeider i en frivillig organisasjon. Utdanningssystemet har samfunnsforpliktelser når det gjelder tilpasset opplæring og inkludering av elever i yrkesutdanning som forskning viser ikke blir fulgt opp tilstrekkelig (Haug, 2020; Markussen et al., 2008; NOU 2019: 25). En gjennomgang i et systemperspektiv synliggjør behovet for å finne nye tilnærminger til å ivareta disse forpliktelsene, og viser hvilken rolle et læringssenter kan spille i så måte. Jeg har benyttet Goodlads (1986) teori om læreplananalyse og Bronfenbrenners systemteori (1979) for å beskrive systemene rundt de elevene som er knyttet til læringssenteret. Avhandlingens kunnskapsbidrag er syntese av en modell og teori for et læringssenter, og et forslag til en læringssenterdidaktikk Denne avhandlingens forskningsmål er å bidra med ny, forskningsbasert kunnskap om læringssenter, opplæringskontor og lærekandidatordningen som en alternativ lærings- og kompetanseutviklingsarena for yrkesfagelever som er i faresonen for å falle ut av opplæringsløpet, innen salgsfaget og mer generelt. Den vil bidra med kunnskap om hvilke muligheter og utfordringer en slik læringsarena kan inneholde, og om hvilke organisatoriske og didaktiske kvalitetskriterier som må oppfylles for at den skal fungere godt. Det teoretiske grunnlaget er sterkt fundamentert i yrkesdidaktikken og den didaktiske relasjonsmodellen (Hiim & Hippe, 2001), og erfaringslæring (Dewey, 1938) gjennom helhetlig yrkesopplæring (Sund, 2005; Haaland & Nilsen, 2020). For å skape motivasjon og engasjement var det nødvendig å tenke nytt i forhold til innlæring og metoder. Målgruppen var ungdom mellom 18 og 23 år. Gjennom opplæring i salgsfaget, grunnleggende nøkkelkompetanse og psykososial støtte skulle de komme i gang med en yrkesfaglig karriere som salgsarbeidere (Sylte, 2017). Freires (2005) frigjørende pedagogikk og kritisk teori fra blant annet aksjonsforskning er med å gi føringer for deltakelse, refleksjon og demokratiske prosesser (Carr & Kemmis, 1986). Problemstillingen for ph.d.-avhandlingen er: Hvilke yrkesdidaktiske, psykososiale og organisatoriske betingelser skal til for å utvikle og drive et læringssenter tilpasset elever som er falt ut av skolen, rettet mot å gi dem mulighet til å bli lærekandidater i salgsfaget? Ut ifra denne problemstillingen er det tre forskningsspørsmål: 1. Hvilke sentrale yrkesdidaktiske betingelser må være oppfylt for å oppnå meningsfylt, erfaringsbasert og relevant opplæring i salgsfaget på læringssenteret, opplæringskontoret og i bedriften? 2. Hva er de psykososiale betingelsene som skal til i en utviklingsprosess for at ungdom som er falt ut av skolen skal delta i yrkesopplæring rettet mot at de skal få mulighet for å bli lærekandidat? 3. Hvordan kan læringssenteret organisere samarbeid med involverte parter som opplæringskontor, bedrifter, NAV, frivillige organisasjoner og ulike støttesystemer for å skape gode læringsbetingelser for ungdom som er falt ut av skolen? Min forskningstilnærming er pedagogisk aksjonsforskning inspirert av Educational Action Reseach i Storbritannia, samt praktikerforskning (Hiim, 2010). Tilnærmingen er begrunnet ut fra et ønske om å utvikle kunnskap om pedagogisk virksomhet i samarbeid med de som er involvert i virksomheten, gjennom en form for praktiske «eksperimenter». Aksjonsforskeren med sin profesjonskompetanse deltar selv i prosessen i dialog med brukerne og andre som er aktive i forskningsområdet. Prosjektets problemstilling favner vidt, og forskningsspørsmålene vedrører aktører med mange forskjellige roller: læringssenteret, bedriftene og ungdommene selv, men også de som står rundt. I tillegg er perspektiver fra skole, helseinstitusjoner og Nav, og samarbeidet mellom disse inkludert. Systemperspektivet er viktig å få frem for å synliggjøre samfunnets ansvar. Det er også sentralt å vise hvilken rolle organisasjonen har for at ungdommenes meninger skal bli tatt på alvor gjennom deres aktive deltakelse i prosessen for å bli agent i eget liv (Shier, 2001; Bandura, 2006). Inkludering står sterkt i opplæringsloven blant annet gjennom praksisbasert tilpasset opplæring (Haug,2020; Kunnskapsdepartementet, 2017). Datainnsamlingen ble gjort i form av logger og notater fra observasjoner og samtaler i læringssenteret og praksisbedriftene. I tillegg utgjorde resultater fra elevoppgaver, gruppesamtaler med elevene og referater fra møter i bedrifter et viktig materiale. Ved å kombinere disse metodene ble det mulig gjennom egen tilstedeværelse og deltakelse i aksjonene å få innblikk i hvordan arbeidet og opplæringen i læringssenteret og lærebedriftene faktisk foregikk, og å finne begrunnelser for valg av tiltak. Mine hovedfunn viser at det er et behov for et læringssenter. De organisatoriske rammene for et læringssenter må legge til rette for langsiktig oppfølging med mindre grupper, profesjonell yrkesdidaktisk opplæring, et verksted, og tett samarbeid med næringslivet og frivillige organisasjoner. Forskningen min antyder også nødvendigheten av en ny læringssenterdidaktikk som har fokus på sosial støtte, psykososiale utfordringer, arbeidsinkludering og yrkesdidaktikk. Den praktiske organiseringen foreslås gjennomført gjennom fire faser som jeg har prøvd ut i prosjektet. Første fase gir en mulighet for å bli kjent og få et interessant og meningsfullt syn på læring gjennom øvelser som gir glede, inspirert av lek og utforskning. Vi forsøker samtidig gjennom autonome valg å snu motivasjonen for videre opplæring fra en påtvunget, ytre regulert til en internt regulert motivasjon, ved å la elevene jobbe med hobbyer eller faglige oppgaver de har interesse for (Ryan & Deci, 2000), og ved å bygge mestringstro på flere ulike områder gjennom mestringserfaringer, modellæring, imitasjonslæring og veiledning (Bandura, 2006) sammen med praktiske øvelser i salgsfaget. Andre fase har gjennom interessedifferensiering fokus på at nøkkelkompetanse og kunnskaper om salgsfaget må finnes for å få en jobb. Hvis innholdet innrettes mot helhetlige læreprosesser i samarbeid med en organisasjon, vil elevene se at faget ikke er fragmenterte øvelser uten sammenheng, men relevant for å bygge den spesifikke kompetansen og kunnskapen de selv trenger. Tredje fase har fokus på tett samarbeid med praksisbedriftene for å få til en arbeidspraksis som er relevant og meningsfull for alle parter. Ved et slikt tett samarbeid, blir ungdommene en ressurs istedenfor en byrde. Fjerde fase kan gjennomføres på ulike måter, men må være basert på ungdommenes ønsker, videre planer for livet, og mulighetene som er lagt i det interprofesjonelle samarbeidet. Læringssenteret må legge til rette for ulike former for grunnkompetanse som en vei mot et fullt fagbrev. Et læringssenter vil gjennom læringssenterdidaktikken også jobbe med trening i livsmestring og gi hjelp ved psykososiale problemer. Didaktikken må inneholde en bredde og variasjon av virkemidler, som må tilpasses individuelt i møte med den enkelte ungdom. Viktige begreper som resiliens, motstand mot læring og hverdagsbevissthet kan hjelpe til å finne fokus og sette ord på noen utfordringer og muligheter for dem som skal drive et slikt arbeid (Rutter, 2006; Illeris, 2012. Teorier rundt arbeidsinkludering, drivkraftsdimensjonen og innholdsdimensjonen må forenes med den didaktiske relasjonsmodellen (Spjelkavik 2016; Spjelkavik et al., 2020). En hovedhensikt i prosjektet har vært at elevene skulle få nytt håp for fremtiden, styrke sin selvstendighet, og at elevene gjennom yrkesdidaktisk opplæring skulle utvikle en begynnende, helhetlig yrkeskompetanse innen salg (Freire, 2005; Bandura, 2006; Sund, 2005; Hiim, 2013).

Attending Behavior in Matching-to-Sample Procedures

2025-01-31T13:59:03+01:00

Denne avhandlingen består av tre publiserte studier som hadde som overordnet mål å evaluere ulike miljøvariablers effekt på restriktiv stimuluskontroll og observasjonsresponser, som er atferd ofte karakterisert som oppmerksomhet. Studiene 1 og 2 undersøkte restriktiv stimuluskontroll i matching-to-sample (MTS) prosedyrer med sammensatte stimuli. I begge studiene etablerte deltakerne responser i nærvær av sammensatte stimuli bestående av farge og form. Treningsprosedyren ble etterfulgt av en test hvor de to elementene i de sammensatte stimuliene ble separert og testet individuelt for å undersøke hvilken del av stimuli som utøvde kontroll over deltakernes responser. I Studie 1 ble restriktiv stimuluskontroll undersøkt i en identitets-MTS-prosedyre i to eksperimenter. Restriktiv stimuluskontroll ble demonstrert i Eksperiment 1. I Eksperiment 2 ble to grupper av deltakere sammenlignet med hensyn til forskjellige lengder på delay (0 og 3 s.) mellom presentasjonen av utvalget og sammenligningsstimuli under trening. Resultatene viste at flere deltakere viste restriktiv stimuluskontroll da de ble trent med 0s delay. I Studie 2 ble en arbitrær MTS-prosedyre arrangert med sammensatte og abstrakte stimuli trent som en stimulusklasse. En-til-mange og mange-til-en treningsstruktur ble brukt for å lære tolv betingede diskriminasjoner i to grupper med deltakere. Restriktiv stimuluskontroll ble testet ved å separere de sammensatte stimuliene og presentere elementene individuelt. Individuelle elementer ble også testet som en del av en stimulusekvivalensklasse. Deltakere som viste restriktiv stimuluskontroll, responderte kun riktig på fargestimuli de de ble trent med en mange-til-en-treningsstruktur. Mens de som ble trent med en-til-mange treningsstruktur, responderte mer variert. Studie 3 analyserte effekten meningsfulle stimuli har på øyebevegelser i en MTS-prosedyre og respondering i henhold til stimulusekvivalens. I dette eksperimentet ble øyebevegelser målt ved hjelp av en eye-tracker plassert på deltakernes hode. Her ble fikseringsvarigheten til forskjellige stimuli, antall overganger mellom fikseringer og antall tirals med gjentatt blikk til sammenligningsstimulusen målt. Flere av målingene viste at meningsfulle stimuli påvirker øyebevegelser ved at det redusere fikseringstid og antall fikseringsoverganger mellom stimuli.

Vulvodynia in heterosexual relationships

2025-03-05T09:44:02+01:00

Vulvodyni, en langvarig smertetilstand i vulva som rammer rundt 15% av kvinner, er assosiert med flere helseproblemer som angst, depresjon, seksuell dysfunksjon, samt andre smertetilstander. Smerten forblir ofte oversett og usynlig for andre enn kvinnens partner, og den påvirker også partnerens seksuelle og mentale helse. Partners respons på smerten, en av de mest studerte interpersonlige faktorene som påvirker vulvodyni, kan påvirke emosjonsregulering og utfall for forholdet. Til tross for økt fokus på vulvodyni er det fortsatt for lite kunnskap om vulvodyni generelt og spesielt lidelsens innvirkning på partnere og forhold. Denne avhandlingen undersøker de relasjonelle aspektene ved vulvodyni og utforsker hvordan denne smertetilstanden påvirker både kvinnene og deres partnere, og gir innsikt i partnerens rolle i behandling og håndtering av vulvodyni. I studie I utforsket vi erfaringene til åtte par, med fokus på hvordan kontekstuelle faktorer påvirket kvinnenes mestringsstrategier. I studie II utforsket vi ambivalens og engstelse rundt etterlevelsen av motstridende maskuline idealer hos de samme mennene. I studie III utforsket vi sammenhengene mellom og forskjellige partnerresponser (støttende, omsorgsfulle og negative) og demografiske og psykoseksuelle variabler, samt forskjeller mellom menn som rapporterte å være seksuelt aktive i forhold til inaktive. De tre studiene viser at vulvodyni bidrar til mange utfordringer for par, blant annet å forstå tilstanden, håndtere sosial ekskludering, samt å navigere komplekse seksuelle normer. Mannlige partnere opplever betydelig stress ved å håndtere motstridende maskulinitetsidealer og seksuelle forventninger. Funnene fremhever også sammenhengen mellom partneres respons på smerte og psykoseksuelle helseutfall, tilfredshet med parforholdet, samt betydningen av mental helse i håndtering av vulvodyni. Parenes erfaringer understreker behovet for økt bevissthet rundt vulvodyni i samfunnet, bedre helsehjelp, og mer åpen kommunikasjon innad i parene. Basert på disse funnene foreslår vi å inkludere partnere i behandlingen av vulvodyni for å forbedre pardynamikken, spesielt knyttet til partneres respons på smerte og validering.

Instapoetry as a post-digital phenomenon

2025-01-31T13:36:01+01:00

Denne artikkelbaserte avhandlingen undersøker det kulturelle fenomenet instapoesi som plattformbasert poplyrikk. Dette innebærer å undersøke hvordan og på hvilken måte instapoesi er bundet til den digitale sosiale medieplattformen Instagram, ved en tilnærming til plattformen som en medieøkologi for instapoesi, samt hvordan den er sammenfletter, overlapper og interagerer med andre medieøkologier. Dette gir en mulighet til å studere både effektene av plattformens infrastruktur og plattformen som en infrastruktur. Studien anvender en blandede metoder fra digital humaniora for å besvare forskningsspørsmålet: Hvordan kan vi forstå instapoesi som et post-digitalt kulturelt fenomen? Instapoesi er situert i det post-digitale. Plattformisering er en spesiell artikulasjon av det postdigitale, og mye forskning har blitt viet til å undersøke plattformiseringen av kontemporær kulturskaping. Samtidig har den distribusjonelle vendingen innen humaniora, en infrastrukturalistisk og materialistisk nyorientering i studiet av lagring, overføring og tolkning av kultur, vist behovet for et fokus på effektene som medieinfrastrukturer har, ettersom de posisjonerer og former aktører, objekter og prosesser i medieøkosystemene for kulturskaping. Støttet av en omfattende datainnsamling av skandinavisk instapoesi i form av ca. 35 000 Instagramposter og postenes metadata, bidrar avhandlingen med en ny inngang til fenomenet. Den første artikkelen i avhandlingen analyserer innholdet plattformarkivene med tagget materiale tilknyttet den kjente norske instapoeten Trygve Skaug. Ved å redegjøre for på hvilken måte instapoesi er bundet til Instagram, bidrar artikkelen med en konseptualisering av den post-digitale distribusjonsprosessen til instapoesi som et definerende trekk for hvordan instapoesi beveger seg på, utenfor og gjennom plattformen. Artikkelen bidrar også med å skissere opp en sjanger av instapoesi: instalyrikken. Dette er lyrikk laget for den typen repetisjon som aktiveres av distribusjonsprosessene på Instagram. Den andre artikkelen, skrevet sammen med Dr. Eleonora Ravizza, handler om kuratering, kanonisering og tilgang til data. Vi argumenterer for at algoritmisk kuratering på sosiale medieplattformer gjør spesifikke verk mer synlige enn andre gjennom en annen utvelgelsesprosess enn det som er tilfelle for litteratur og andre typer kunst i andre kulturelle økosystemer. Dette påvirker også hva vi studerer som forskere. Vi argumenterer for at en fruktbar måte å omgå dette på er å samle inn og undersøke store datasett. Når denne type forskningspraksis blir stoppet av plattformselskapene, har det alvorlige implikasjoner for studiet av fenomener som eksisterer digitalt på disse plattformene. Den tredje artikkelen er en utforskning av fenomenet gjennom det store datasettet av instapoesi samlet inn fra Instagram. Utforskningen etablere flere aggregerte mønstre for fenomenets utfoldelse, og en visuell nettverksanalyse av emneknaggenes samforekomster ga kunnskap om temaer og emner, samt hvor instapoesien eksisterer på Instagram. Funnene fra denne artikkelen utgjorde videre grunnlaget for utvelgelsen av instapoet-kontoene som be undersøkt i den fjerde artikkelen. Den fjerde artikkelen undersøker plattformpraksisene knyttet til instapoesi ved å spørre når en poet er en instapoet. Sosiotekniske prosesser ble undersøkt for å gi innsikt i hvilke plattformiserte relasjoner som eksisterer mellom poetene, plattformen og publikum. Artikkelen argumenterer for å forstå instapoeten som en spesifikk rolle en poet kan inneha, som går utover det å bruke Instagram som et markedsføringsverktøy, og i stedet plasserer det i nærmere forbindelse med plattformbasert deltakelseskultur. Samlet viser artiklene at instapoesi er en spesiell artikulasjon av det post-digitale i form av å være et plattformisert lyrikkfenomen. De forskjellige artikulasjonene av plattformavhengighet og plattformspesifisitet som følger med det å være plattformisert, brukes til å teorisere instapoesi som poplyrikk avhengig av Instagram for distribusjon og sirkulasjon. Denne avhandlingen bidrar til studiet av moderne poplyrikk og til det viktige feltet kulturorganisasjon, hvor studiet av hvordan noe er organisert også innebærer å redegjøre for hvordan det former det det organiserer.

Group Recommendation Systems With Pairwise Preference Data

2025-01-31T12:02:00+01:00

Bakgrunn og Motivasjon: Gruppeanbefalingssystemer (GRS) er utviklet for å finne ut hva en gruppe mennesker liker og til å foreslå ting de vil ha glede av sammen. Disse systemene har som mål å matche de kombinerte preferansene til alle i gruppen. GRS er nyttig for sosiale aktiviteter som å se på film, spise ute og planlegge turer, hvor beslutninger gi et best mulig resultat for flere med ulike preferanser. Den største utfordringen er å kombinere de ulike preferansene til én anbefaling som gjør alle fornøyde. Denne forskningen fokuserer på å forstå hvordan grupper tar beslutninger og å utvikle algoritmer som nøyaktig kan forutsi hva en gruppe vil sette pris på. Å lykkes med å løse denne utfordringen kan gjøre gruppeaktiviteter mer hyggelige og harmoniske.

Målsetninger: Hovedmålet med denne forskningen er å foreslå nye metoder for gruppeanbefalinger som er rettferdige og presise. For å oppnå dette målet er seks forskningsspørsmål (RQs) formulert: [RQ1] Hvordan kan bruk av parvise preferansedata løse begrensningene ved enkeltratingsdata for å øke effektiviteten til GRS? [RQ2] Hvordan bidrar klynging av brukere basert på lignende preferanser til å forbedre rettferdigheten i anbefalingssystemer? [RQ3] Hvordan kan prediksjon av manglende data i parvise preferansedatasett effektivt håndtere kaldstartproblemet i GDM og GRS? [RQ4] Hvordan kan vi utvikle modeller for å bedre forstå og inkorporere påvirkningene blant medlemmers preferanser, og dermed forbedre gruppeanbefalinger? [RQ5] Hvordan kan utnyttelse av mangfoldige likhetsegenskaper hos brukere overkomme begrensningene til tradisjonelle gruppeanbefalingssystemer for å forbedre anbefalingsnøyaktigheten? [RQ6] Hvordan kan aggregasjons- og konsensusmekanismer forbedre gruppeanbefalingssystemer?

Metoder: Denne forskningen foreslo og anvendte metodologier som kan klassifiseres i tre hovedkategorier: Først benyttet vi parvise preferansedata og forutså manglende verdier. For det andre utforsket vi brukergruppering gjennom introduksjon av klyngingsteknikker som GcPp, MFP-basert mangfoldsklynging og GCN-basert mangfoldsklynging. I denne sammenhengen undersøkte vi forskjellige metoder for å beregne brukersimilaritet, hvorav noen ble foreslått for første gang. For det tredjeutviklet vi konsensus- eller aggregeringsmetoder som kombinerer individuelle brukerpreferanser for å danne en helhetlig gruppepreferanseprofil, som er essensielt for å konstruere gruppeanbefalingsmodellen.

Bidrag: Hovedbidragene fra denne studien inkluderer:

• Introduksjon av en entropibasert matrisefaktoriseringsteknikk for å forutsi manglende verdier i parvise preferansedatasett, som har bred anvendelse i gruppeanbefalingssystemer og gruppedynamikk.

• Forslag til flere metoder for å forutsi brukersimilaritet ved bruk av parvise preferansedata, som viser høyere nøyaktighet sammenlignet med enkeltratingsdata.

Disse similaritetsscorene ble beregnet ved hjelp av ulike metoder:

1. Brukersimilaritet basert på preferansegraf og grafkonvolusjonsnettverk (GCN).

2. Brukersimilaritet basert på brukervektorer hentet fra: a) Bruker-itemscores oppnådd fra matrisefaktorisering (MF). b) Brukerinnleiringsvektorer fra en trent matrisefaktoreringsmodell. c) Brukerinnleiringsvektorer fra vektene til et trent grafnevralnettverk.

• Utvikling av klyngemetoder for å gruppere brukere med lignende preferanser for å fasilitere generering av rettferdige gruppeanbefalinger, som:

1. Dominant set klynging.

2. Mangfoldsbasert klynging, som minimerer brukermangfoldsscorer innenfor grupper.

• Introduksjon av en konsensusmetode basert på brukerpersonligheter, som reflekterer virkelige scenarioer hvor brukerens bidrag til gruppebeslutninger avhenger av deres personlighetstrekk.

• Utvikling av aggregeringsmetoder som tar hensyn til bidragene fra individuelle brukere i den endelige gruppedynamikken. Disse bidragene beregnes ved hjelp av konsepter som Shapley-verdi og Wonderful Life Utility.

Between patient participation and healthcare standardization

2025-02-04T10:53:51+01:00

The Impact of Dry Eye Disease before and after cataract surgery

2025-03-10T10:50:49+01:00

Resultatene av moderne kataraktkirurgi er generelt veldig gode. Rundt 80 % av pasientene oppnår den tiltenkte refraktive presisjonen innenfor 0,5 dioptrier. Bare noen få pasienter opplever refraksjonsfeil på mer enn 0,75 eller 1,0 dioptrier, noe som kan være en betydelig kilde til misnøye for disse pasientene, spesielt når pasientene velger avanserte intraokulære linser (IOL) for å korrigere refraksjonsfeil. Tørre øyne er en faktor som kan resultere i et uønsket refraktivt resultat ved bruk av refleksjonsbasert keratometri. I tillegg kan kataraktkirurgi bidra til eller forverre tørre øyne etter operasjonen. Hovedmålet med denne avhandlingen var å undersøke om tørre øyne kunne påvirke utfallet av kataraktkirurgi. Våre første og andre studie hadde som mål å avgjøre om variabiliteten i keratometri ble påvirket av tørre øyne, og om behandling av tørre øyne kunne forbedre denne variabiliteten og dermed forbedre den refraktive presisjonen. Resultatene viste at personer med enten ustabil tårefilm eller hyperosmolaritet i tårefilmen hadde en statistisk signifikant høyere gjennomsnittlig variabilitet i keratometri eller proporsjoner av avvikere (forskjell > 0,25 D) når målt med refleksjonsbasert keratometri. Det var ingen statistisk signifikant forskjell i variabiliteten av keratometri for pasienter med de kombinerte tegnene på tørre øyne fra baseline til tidspunktet for kataraktkirurgi. Det var heller ingen statistisk signifikante forskjeller i refraktiv forutsigbarhet for personer med tørre øyne (behandlet med kunstige tårer eller ubehandlet) versus personer uten tørre øyne. Målet med vår tredje studie var å utforske forskjeller i osmolaritet mellom de to øynene som et diagnostisk kriterium for tørre øyne (i henhold til DEWS II-anbefaling). Kjikvadratanalyser ble utført for å sammenligne dette kriteriet med andre kriterier for tørre øyne. Resultatene viste at forskjellen mellom øynene ikke korrelerte med noen andre tester for tørre øyne, noe som tyder på at en forskjell på 8 mOsmol/L ikke er en nyttig grense for å diagnostisere tørre øyne. I den fjerde og siste studien vår hadde vi som mål å evaluere effekten av konserveringsfrie NSAIDs, kortikosteroider og trehalose/hyaluronsyre øyedråper versus NSAIDs og kortikosteroider med konserveringsmiddelet benzalkoniumklorid for pasienter med og uten tørre øyne etter kataraktkirurgi. Vi oppdaget at personer med tørre øyne før operasjonen (tegn og symptomer) ble bedre seks uker etter kataraktkirurgi. Effekten av kortikosteroidene kan forklare denne forbedringen. Derimot ble personer uten tørre øyne verre. Vi konkluderte med at konserveringsfrie øyedråper og kunstige tårer ikke hadde noen gunstig effekt. Vår forskning i den første studien fant at tegn på hyperosmolaritet og ustabilitet i tårefilmen assosiert med tørre øyne kan påvirke refleksjonsbasert keratometri, og potensielt påvirke den refraktive presisjonen. Imidlertid ser det ut til at de kombinerte kriteriene for tørre øyne er utilstrekkelige for å vurdere om pasienter er i fare for usikre keratometri-målinger. Våre resultater viste at fukt- og konserveringsfrie øyedråper ikke er tilstrekkelige for å forbedre den refraktive forutsigbarheten. Videre forskning på forskjellige behandlinger for tørre øyne er nødvendig. Vi foreslår imidlertid at pasienter med redusert tårefilmsstabilitet bør ha gjentatte biometriske målinger, og at IOL-beregningene kan baseres på gjennomsnittlig keratometri. En forskjell i osmolaritet mellom øynene på mer enn 8 mOsmol/L virker uegnet for å diagnostisere tørre øyne og krever revurdering (tredje studie). Til slutt fant vår fjerde studie ingen positive effekter av konserveringsfrie øyedråper og toukers behandling med kunstig tårevæske i en kohort av pasienter som var planlagt for kataraktkirurgi.

Generation of full-length mRNA transcriptome and miRNA target prediction resources utilized in the study of miRNAs associated with response to Moritella viscosa infection in Atlantic salmon

2025-01-31T13:54:51+01:00

Laks (salmo salar) er en viktig oppdrettsart for akvakulturnæringen. En av utfordringene for oppdrettslaks og villaks er smittsomme sykdommer. Blant disse er bakterien Moritella viscosa som forårsaker vintersår. Denne sykdommen forårsaker redusert livskvalitet og høy dødelighet blant oppdrettslaks. Som en del av arbeidet for å bekjempe denne typen sykdommer har forskere studert det genetiske grunnlaget for laksens respons på infeksiøse sykdommer. En type gener av særlig interesse er mikroRNA (miRNA). Disse spiller en viktig rolle i regulering og finjustering av ekspresjons-nivået til bestemte proteiner i mange arter ved å lede et stort enzymkompleks til spesifikke mRNA-transkripter (målgener). Mange slike målgener er nøkkelgener i immun-gen nettverk. Det har til nå vært vanskelig å studere funksjonene til miRNA i laks fordi målgenene er lite kjent. Dette skyldes blant annet manglende tilgang på 3’UTRer fra full-lengde sekvenserte transkripter. Karakterisering av kodende gener har generelt vært særlig utfordrende i laks på grunn av en salmonide-spesifikk hel-genom duplisering. Massiv parallell-sekvenserings metoder, som til nå har vært benyttet for å sekvensere transkripter, har ikke vært gode verktøy for å karakterisere transkripter når genomet, etter en slik relativt nylig hel-genom duplisering, har mange nesten identiske paraloge gener og pseudogener. I dette prosjektet benyttet vi hybrid-korrigering av PacBio SMRT-sekvenserte transkripter og en egenutviklet bioinformatikk-pipeline for å generere et de novo full-lengde mRNA transkriptom med komplette UTRer. Denne transkriptom-ressursen med 71 461 komplette transkripter fra 23 071 loci ga eksperimentell verifisering av 25% av referansetranskriptene for laks i refseq databasen. De fleste av transkriptene var imidlertid nye varianter av kjente gener (70% av transkriptomet). UTR-sekvensene til disse transkriptene og alle kjente miRNA fra laks ble benyttet i in silico prediksjoner for å finne sannsynlige målgener for hvert enkelt miRNA. Denne metoden var basert på vektet gjensidig bekreftelse, slik at hvert målgen var støttet av RNAhybrid-algoritmen samt minst to av de tre lignende prediksjonsalgoritmene vi benyttet for målgenprediksjoner. Det endelige settet med målgener for hvert miRNA ble publisert som en søkbar database (MicroSalmon). Denne databasen lar også brukere søke opp den funksjonelle (biologiske) annoteringen for alle de ulike målgenene. Databasen inneholder videre en oversikt over andre kjente og potensielt nye cis-regulatoriske elementer i UTR sekvensen til alle laksetranskriptene. Disse ble også identifisert via in silico metoder. Full-lengde transkriptomet og MikroSalmon var essensielle ressurser som ble benyttet i siste del av prosjektet. I denne delen identifiserte vi miRNA og proteinkodende gener som endret uttrykk i fisk smittet med M. viscosa. Disse analysene identifiserte 52 biologisk viktige miRNA (guide miRNA) og ~4500 mRNA som responderte på infeksjon med M. viscosa. De samtidige endringene i ekspresjonsnivå mellom miRNA og mRNA ble lagt til grunn for identifikasjon av målgener for de 52 guide miRNAene. Søk etter målgener i MicroSalmon ble derfor begrenset til de ~4500 M. viscosa-responderende transkriptene. Målgenene ble videre brukt i anrikelses-analyser som bekreftet at miRNA målgenene var overrepresentert i immungen nettverk og andre prosesser relatert til sykdomsrespons som sårheling, celledød, og respons til stress og blødning. Denne responsen fremstår som delvis organspesifikk. Det var en overvekt av gener relatert til generelle immunfunksjoner og produksjon av nytt blod i hodenyreprøver, mens hud og muskelprøvene nær sår hadde en overvekt av gener relatert til celledød og vekst av nytt vev. Disse resultatene samsvarer godt med studier fra andre arter, som også indikerte at mange av miRNAene identifisert som sykdomsresponderende i laks har viktige roller i lignende prosesser selv i fjernt beslektede arter. Analysene identifiserte også noen sykdomsresponderende miRNA som er spesifikke for teleost-fisker, deriblant miR-2188 og miR-7132. Denne studien gir ny viktig kunnskap om rollene til mange miRNA i respons på bakterielle infeksjoner i laks. Disse funnene kan legges til grunn for undersøkelser av fremtidig anvendelse av disse miRNAene ved biomarkør-assistert oppdrett av laks, eller som diagnostiske infeksjonsmarkører. Manipulering av deres uttrykk kan potensielt også være et terapeutisk virkemiddel som kan redusere skadevirkningene av M. viscosa-smitte i oppdrettsnæringen.

Rom for lesing og utforsking

2025-02-25T08:30:14+01:00

SK 25-1 "Rom for lesing og utforsking: Skolebibliotekets muligheter" av Idunn Bøyum og Åse Kristine Tveit (red.)

Digital utgave inkluderer kapitel 2, 3, 7, 8, 10, 13 og 16.

Hvilke muligheter kan skolebiblioteket gi elevene i deres utforsking, lesing og sosiale miljø?
Gjennom hele historien og på alle utdanningsnivå - fra antikken til i dag – har bibliotek vært en viktig del av skoleelevers og studenters læringsmiljø. Slik er det fortsatt, selv om både skolen, elevene og samfunnet forandres. Tjenestene i skolebibliotekene må svare til disse forandringene. Boka formidler ny forskning og praksisbaserte bidrag som er aktuelle for skolebibliotek i grunn- og videregående skole, og som alle bidrar til kunnskapsutvikling på feltet.
Boka gir nyere perspektiver på sentrale sider ved skolebibliotekene: litteraturformidling, informasjonskompetanse, samarbeid, det sosiale rommet og organisering av samlingene. I tillegg settes skolebibliotekene inn i en historisk og utdanningspolitisk sammenheng, og viser, med basis i et bredt kunnskapsgrunnlag hvilken positiv innvirkning et godt skolebibliotek har på læring – for alle skolefag.
Boka har bidrag fra forskere i bibliotekfag og pedagogikk og fra praktikere som arbeider i eller med skolebibliotek. Den er aktuell for studenter i bibliotekfag og ved lærerutdanningene, og for skolebibliotekarer som vil oppdatere sin kunnskap.

Pulsed Ultrasonic Fields

2025-03-19T13:54:00+01:00

Denne rapporten er en oppsummering av den medisinske ultralydaktiviteten ved Oslomet gjennom flere år. Modelleringen av pulset bølgeutbredelse og generering er basert på metoden med den romlige impulsrespons (SIR). En ny numerisk algoritme for beregning av den romlige impulsresponsen er utviklet og testet. Den nye algoritmen bruker vektet diskretisering for å redusere den numeriske støyen i beregningen, og beregningstiden kan derfor reduseres. Metoden kan brukes for alle kildefunksjoner. Metoden er testet ved sammenligning med stykkevise analytiske løsninger og målinger. Målingene er gjort i en vanntank med flere transdusere som kilder. Noen av transduserens impulsresponser ble modifisert med digital invers filtrering. Målinger av pulsrespons og stråleprofiler har verifisert beregningsmetoden. Målinger av harmonisk generering og utbredelse er demonstrert, og viser en smalere stråleprofil. Dybdeoppløsning ble målt ved å bruke dekonvolusjon og det teoretiske minimum på en halv periode ble oppnådd.

Evaluering av faggruppeorganiseringen ved Handelshøyskolen og Institutt for sosialfag, OsloMet

2025-02-27T06:47:35+01:00

Senter for profesjonsforskning har på oppdrag fra fakultetsledelsen (kontrakt datert 02.10.2024) evaluert faggruppeorganiseringen av Handelshøyskolen (HHS) og Institutt for Sosialfag (SF) ved Fakultet for Samfunnsvitenskap, OsloMet. Denne organisasjonsmodellen ble iverksatt på Handelshøyskolen fra 1.8.2019, og på Institutt for sosialfag fra 01.01.2020. Omorganiseringen ble beskrevet som en omlegging fra en utdanningsbasert modell til en faggruppemodell. Formålet, slik det kom til uttrykk i dokumentene, var å åpne for bedre prioritering og ressursbruk på tvers av studieprogrammer og å styrke integrasjonen av forskning og utdanning.

Begge instituttene har fem faggrupper ledet av faggruppeledere med personalansvar. På evalueringstidspunktet, høsten 2024, er faggruppelederstillingene inne i sin andre åremålsperiode. For begge instituttene har det vært stabilitet i faggruppenes inndeling og titler. På begge instituttene har det vært stor utskiftning i hvem som har hatt stillingene som faggruppeledere.

Datakildene i evalueringen har vært en elektronisk spørreskjemaundersøkelse til ansatte ved de to instituttene og ansatte i studieadministrasjonen ved fakultetet (svarprosent 43,6%), intervjuer med faggruppeledere og instituttledelsen (18 intervjuer), samt bakgrunnsdokumenter og informasjon fra fakultetsadministrasjonen om faggruppelederstillingene, generell stillingsutvikling, utviklingen i publikasjonspoeng, studentenes gjennomføringsprosent og studiepoengproduksjon.

Evalueringen viser at det ikke er noen endringer i det store bildet når det gjelder stillingsutvikling, utviklingen i publisering, studentenes gjennomføring eller studiepoengproduksjonen som kan tilskrives endring av organisasjonsmodell.

Spørreundersøkelsen viser at ansatte på Handelshøyskolen jevnt over er mer positive til faggruppeorganiseringen enn ansatte på Institutt for Sosialfag. Generelt er de som er ansatt etter omorganiseringen til en faggruppemodell, mer positive enn de som ble ansatt før omorganiseringen og dermed har erfaring med den tidligere såkalte utdanningsbaserte modellen.

Både på Handelshøyskolen og Institutt for Sosialfag rapporteres det mest positivt om at faggruppeorganiseringen legger til rette for god personalledelse, at man vet hvor man skal gå med spørsmål og problemer, godt forskningssamarbeid innen faggruppa og godt arbeidsmiljø på instituttet.

Både på Handelshøyskolen og Institutt for Sosialfag rapporteres det mest negativt om at faggruppeorganiseringen legger til rette for godt forskningssamarbeid på tvers av eller utenfor faggruppene, og godt undervisningssamarbeid på tvers av eller utenfor faggruppene. På Sosialfag rapporteres det også i stor grad negativt om hvorvidt faggruppeorganiseringen legger til rette for god utnyttelse av forskningsressurser og personale.

De områdene der det er størst forskjeller mellom de som ble ansatt før og etter omorganiseringen, er om man er helt enig i at faggruppeorganisering legger til rette for godt forskningssamarbeid innen faggruppene (21 og 44%), og om man er helt enig i at faggruppeorganiseringen legger til rette for godt arbeidsmiljø på instituttet (23 mot 39%). Derimot er det færre blant de som ble ansatt etter omorganiseringen som er helt enige i at de vet hvor de skal gå med spørsmål og problemer.

Både på Handelshøyskolen og på Institutt for Sosialfag er det variasjoner mellom faggruppene når det gjelder de ansattes vurderinger av faggruppeorganiseringen.

En forskjell mellom instituttene er at faggruppene på Handelshøyskolen i større grad er organisert etter fag (disipliner), mens faggruppene på Sosialfag er organisert tematisk, noe som gjør det mindre tydelig hvorfor medlemmene tilhører den gruppen de er organisert i.

Hvorvidt faggruppeorganiseringen har ført instituttene nærmere de ønskede målene lar seg ikke uten videre besvare, både fordi det er relativt store forskjeller mellom implementeringen på de to instituttene og de rapporterte erfaringene med organisasjonsmodellen, fordi det innad på hvert institutt er relativt store forskjeller mellom faggruppene, og fordi omorganiseringer trenger tid til å virke, særlig fordi modellen og stillingene var nye og praksis måtte utvikles underveis.

Faggruppeorganiseringen har ført til at de faglige ressursene kan brukes og brukes mer på tvers av studieprogrammene. Faglige ansatte underviser på tvers av nivåer og på ulike bachelorprogram. Særlig fra Handelshøyskolen rapporteres det positivt om dette. At faggruppeorganisering legger til rette for god utnyttelse av forskningsressurser og – personale er nesten halvparten av de ansatte på Handelshøyskolen enige i, nærmere 20 prosent svarer verken-eller, mens 32 prosent er uenige.

At faggruppeorganiseringen legger til rette for god utnyttelse av undervisningsressurser og –personale er 60 prosent på Handelshøyskolen enige i, 14 prosent svarer verken eller mens 26 prosent er uenige. På Sosialfag er flertallet uenige i at dette er god ressursutnyttelse både når det gjelder forskningsressurser og utdanningsressurser.

At faggruppeorganiseringen legger til rette for styrket integrasjon av forskning og utdanning, er flertallet på Handelshøyskolen, ca 60%, enige i og selv om det er variasjon mellom gruppene, ligger de fleste på den positive siden av skalaen. På Sosialfag er flertallet uenige, og selv om det også her er variasjon mellom gruppene, er det ingen faggrupper som er enige. Det kan være et uttrykk for at det ikke er en nødvendig kobling mellom faggrupper og integrasjon av forskning og utdanning.

Faggruppeorganiseringen har noen problematiske sider, særlig at den har medført en oppsplitting av utdanningene. Mindre helhet og mer fragmentering rundt utdanningene er svakheten ved faggruppeorganiseringen som framheves i svarene på spørreskjemaets åpne spørsmål og i intervjuene. Fragmentering av utdanningene knyttes til at utdanningsprogrammene bemannes av ansatte som er spredt på flere faggrupper (og ledere), og til at det mangler velfungerende arenaer for å drøfte utdanningsfaglige temaer. Det skaper koordineringsutfordringer og arbeidskrevende «kabaler» for å bemanne undervisningsoppgavene. Dette gjelder for begge instituttene, men synes likevel spesielt krevende på Sosialfag, noe som blant annet kan ha sammenheng med mindre overlapp mellom hvilke faggrupper personer tilhører, og hvilket program de underviser på, at flere personer er involvert i hvert enkelt emne, slik at planleggingen av hvert enkelt emne typisk krever at flere personalledere er involvert, og at det er mindre overlapp mellom programkoordinatoransvar og personalansvar.

Faggruppeorganiseringen beskrives som en matriseorganisering, men det er i noen grad utydelig hva som er prinsippet bak den vertikale ansvarslinjen – faget som faggruppen er organisert etter, særlig på Sosialfag. Videre synes det ikke som den horisontale ansvarslinjen har tilstrekkelig velfungerende struktur. Det synes behov for å klargjøre ansvarsforholdene når det gjelder undervisning og undervisningsplanlegging, se på studieadministrasjonens rolle i undervisningsplanleggingen, og ettersom faggruppelederstillingene er åremålsstillinger, å sikre institusjonell hukommelse i undervisningsplanleggingen.